- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 1. Fra norrøn diktning til Ludvig Holberg /
33

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Skaldediktningen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SKALDEDIKTNINGEN 33

hersket i sin omgang med kongen. Derfor torde han stundom våge mere
enn noen annen. |

Sigvat kom 18 år gammel til Norge og traff kong Olav. Med årene
fikk han stor innflytelse hos kongen og blev hans stallare.

Sigvat var meget på reise. Vinteren 1029—30 var han i Rom, og her
eller på reisen hjem fikk han vite om kong Olavs fall. Budskapet rammet
ham dypt, selve tapet og det at han ikke var med i kampen, at det skulde
sies om ham at han ikke hadde stått sin konge bi i den siste striden, — alt
kastet skygge over hans sinn. Og så kom underne ved Olavs lik til — og
hele vendingen i folkestemningen. Alt vekker alvoret, uroer dybdene i
sinnet, det er fra nu av hans diktning får den inderlige og personlige klang.

Han kom hjem og nektet å bli Svein
Alfivassons mann. Et- deilig lite dikt fra den
tid maler hvor ensomt og grått han synes
det er blitt hjemme efter Olavs fall:

De høie hellende fjelle

tyktes mig smile langs hele

Norge da Olav levde,

— dengang man så mig på skiber.
Nu jeg synes at liene

luter ublide over.

Slik er den sorg jeg bærer.

Helt var min konge mig hull.

Siden sluttet Sigvat sig varmt til kong
Magnus, og det var ham som advarte mot
den farlige og uforsvarlige politikk den
unge konge slo inn på. Det er betegnende
for tiden og dikternes anseelse, at dette
politiske råd kunde gis i et kvad og med
den følge at kongen bøide sig for rådet.
Bersoglisvisur (fri-tales-viser) heter diktet,
og få dikte har vel hatt en vakrere og
større virkning enn dette som bidrog til å
hindre en ny borgerkrig. — Om Sigvats
siste år vites omtrent intet. Han døde
ca. 1044.

Sigvat står på grensen mellem ny og
gammel tid, det merker hans diktning.
Den har ikke de gamle kvads kraft og
oprinnelighet, deres styrke ligger i den

. 7 Ä å - Olav den Hellige.
inderlige og fine stemning, i det klare og Trebillede fra en finsk kirke.

3-1.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:49:27 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/1/0035.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free