Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Skaldediktningen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
34 NORRØN DIKTNING
personlige uttrykk. Hans kunst er kulturpreget. Den kristne tro har farvet
den. Men han er ikke betydelig nok, eller for sterkt preget av overgangs-
tiden, til at han kan skape en ny diktning. Gammel form, gammel billed-
betegnelse og nytt følelsesinnhold
brytes hos ham.
Det eldste kjente kvad av
Sigvat er hans Vikingarvisur —
et dikt om Olav den Helliges
kamper, lette og friske vers, men
ikke særlig betydelig. Sterkere og
kraftigere er hans Nesjavisur som
skildrer sjøslaget ved Nesjar.
Austrfararvisur er den samling
muntre og livfullt malende vers
Sigvat diktet om sin besværlige
og farefulle reise til Vestgötland
Olav den Helliges kamp med trollene. Kalkmaleri fra ke
Vallensbæk kirke nær Kjøbenhavn fra 0. 1400. til jarlen Ragnvald Ulvsson. Vestr-
fararvisur skildrer hans reise til
England og Frankrike, men av den er lite bevart. Ellers har han skrevet
vakre kvad og flokker, bl. a. om Erling Skjalgsson som var hans nære venn
— tross han selv var så sterkt knyttet til kongen, og et arvedråpa om
Knut den Mektige.
Men hans hoveddikt er hans berømte Bersoglisvisur. Det er et mandig
og ypperlig dikt, utsprunget av en sterk stemning. Det er bygget op med
sikker følelse for den dramatiske stigning og den klare utvikling av diktets
idé. Han kan bruke voldsomme uttrykk mot kong Magnus, men mildner
dem klokt straks efter uten å svekke deres virkning. Med kraft hevder
han at nu må landet ha fred skal det ikke gå til grunne. «Hvor lenge skal
ditt land være partidelt,» spør han. Og i milde og bevegede ord slutter
han og ber Magnus holde fred: «Jeg ber dig, Olavs sønn, om å høre mig
med mildhet. Vi skal ikke svikte dig, Magnus, du som verger Haralds
høke-ø med sverdet. Med dig, gavmilde fyrste, vil vi gjerne både leve og dø.»
Hvor djerv i sin tiltale Sigvat torde være, viser disse vers:
Hvem egger vel dig, Hvem egger vel dig,
hevnlystne konge, å hugge ned bøndenes bøling,
til eget ord å svikte? — for voldsom en ferd
Ofte du frister det tynne stål. i ditt fagre rike.
Ordfast det høver sig Slikt råd gav ingen
høvding å være sin unge fyrste.
Byttesterk kriger burde Trette av ran er din hird.
ei bryte sitt løfte. Og folket er vredt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
