Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Religiøs poesi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
40 NORRØN DIKTNING
i noen henseende hører hjemme. Men det er tilknytning i formell hen-
seende, i stil og sprogtone, i uttrykkenes kraft, i hele diktets poetiske farve.
Men vel å merke, ikke en oprinnelig og samtidig, men en poetisk villet
tilknytning. Sölarljods dikter har hatt den bevisste hensikt å ville skape
en stemning fra fortiden. Diktets verseform er ljodahåttr, kjenningane få
og klare, det er intet stemningsdikt eller legende-dikt, men et episk kvad
med den samme anskuelighet og direkte berettende form som i de gamle
kvad. Men dets innhold, den følelse som ligger under, og dets tendens,
viser det som et ekte katolsk dikt.
Sölarljod er antagelig diktet omkring år 1200. Det kan bare uegentlig
kalles et visjonsdikt i middelaldersk betydning. Vil man innpasse det som
visjonsdikt efter samtidens mønster, må man som
flere forskere har gjort, skjære bort store deler av
diktet som det uvedkommende. Da blir det, som i
ethvert rent visjonsdikt, åpenbaringen av himmel og
helvete som utgjør det egentlige kvad. Det er vans-
kelig å forstå nødvendigheten av en slik lemlestelse
av diktet, det gir en ganske annen tilfredsstillende
opfatning av det som professor Paasche å se det som
en enhet. Kunstnerisk sett er det ubetinget enhet i
det, og dets alltid stigende stemning taler for at dik-
tet er av én dikter.
Diktet forteller hvordan en avdød åpenbarer sig
for en levende, rimeligvis far for sønn, og gir ham
kunnskap om liv og død for at han skal bringe denne
kunnskap videre til de levende. Sölarljod kalles dik-
tet fordi det er sangen om solen, om Gud. Diktet er
gjennemstrømmet og gjennemstrålt av katolsk tan-
kegang og følemåte, og i enkelte vers svært å for-
stå ved sin utpregede katolsk- kirkelige uttrykksmåte
og billedrikdom — alt lettfattelig og kjent for sam-
tiden. I dette dikt åpenbarer sig fullt og rent mid-
delalderens livsopfatning, dens askese, dens begeist-
rede himmeltro og dens fantastiske, svermeriske hen-
givelse til de religiøse forestillinger. Og denne ut-
pregede middelalderånd gir sig her uttrykk i en fast
og eiendommelig norrøn form.
| — Da Landstad omkring midten av det 19. år-
Prosesjonsstav fra Ørskog på hundre hørte og skrev ned det store dikt «Draum-
Sunnmøre. Figuren forestiller
Olav den Hellige. kvæde», trodde han han hadde funnet en ennu
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
