Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Religiøs poesi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RELIGIØS POESI 41
blandt folket levende form for Sölarjod. Han fant
sin tro sterkt bekreftet i det siste vers av Sölarljod,
hvori diktet betegner sig som et drømmekvad: «Den
- dyre visdom — blev i drøm dig kvedet» osv. Land-
stad visste ikke den gang at dette siste vers er en langt
yngre tildiktning, som intet har med det gamle kvad
å gjøre.
Men nærbeslektet er de to dikt, Sölarljod og
Draumkvædet. Det siste er et rent visjonsdikt, en
mann har i en drøm syner fra livet efter døden og
gjengir efter at han igjen er våknet, sin drøm. Diktet
er beslektet med samtidige européiske visjonsdikte,
men i sin form og i sitt innhold særpreget norsk. Det
er blitt til omkring år 1200, rimeligvis før Sölarljod
og har snarere påvirket dette enn Sölarljod Draum-
kvædet. Men mens Sölarljod er blitt nedskrevet og
bevart i sin gamle og oprinnelige form som et norrønt
kvad, har Draumkvædet måttet friste den muntlige
overlevering og dennes skiftende former. At det skulde
forholde sig som Landstad tenkte, at det er et fra gam-
melt versemål omdiktet kvad, er ikke rimelig. Det er
for dets alders skyld intet til hinder for at det kan
være diktet i sitt nuværende versemål. Men da spro- —prysesjunsfane med bil.ede
av Olav den Hellige.
Fra Lavik kirke i Sogn.
get i løpet av middelalderen tok til å omformes, og da
til slutt oldnorsken helt gikk i glemme, blev også
Draumkvædet som alle dikte som bare blev bevart gjennem muntlig
tradisjon, klædd i nye sprogdrakt, og den lange vei og den muntlige
overlevering kan ha endret diktet, og store partier av det er gått tapt.
Folk fortalte Landstad at diktet oprinnelig hadde vært på flere hun-
dre vers.
Efter sin form og sitt sprog hører altså Draumkvædet til den dikt-
krets vi kaller folkevisene. Men efter sitt innhold hører det til de katolske,
religiøse middelalderdikte vi kaller visjonsdikte. Ffter sitt innerste vesen
står det nærmere Sölarjod enn folkevisene, og det synes naturligere å
omhandle det her, mellem norøn religiøs poesi, enn mellem folkevisene.
Diktets innhold er dette: Olav Åstesson faller julekvelden i dyp søvn
og våkner ikke før trettende-dagen, da folk går til kirke. Han rir da selv
til kirke og setter sig i kirkedøren og forteller sin drøm. Han har sett
livet hinsides, skjærsilden, helvete og himmelen. Hvad han i sin drøm
har oplevd, er den første dom, den dom som sjelene får straks efter døden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
