Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Snorre Sturlasson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SNORRE 91
Sine store hovedver-
ker skrev Snorre i sine
senere år, «Edda» ri-
meligvis i årene 1222
—23, og kongesagaene
er neppe ferdig ned-
skrevet før 1 årene
1237—41. I de år da
lykken sviktet ham, da
hans politikk brøt
sammen og han kjem-
=
pet sin siste forgjeves
kamp for å vinne makt,
har da denne merke-
lige og sammensatte
mann skrevet det verk
som skulde bevare hans
navn og ære usvekket Sigvat kveder for Bjørn Stallare. Tegning til «Snorre»
gjennem århundrer. pe Baipden, Becdiun,
Det meste vi vet om Snorre og hans tid, kjenner vi fra sagaen om
Sturlungene, hvorav den større og viktigere del er skrevet av Snorres bror-
sønn Sturla Tordsson, sønn av Tord Sturlasson og dennes frille Tora. Han
blev født 29. juli 1214, og hans liv faller i de urolige og omskiftende borger-
krigens år til fristatens ophør. Han blev dradd inn i stridighetene, mere
ufrivillig enn frivillig, og da han var en rolig og fredsæl mann, meglet
han gjerne og tok heller det magre forlik enn den blodige strid. Men
han kunde også stå rettskaffen og fast der han hadde stilt sig. For en
mann som så litt lenger enn til neste drap, var tiden vanskelig, og det
så stundom ut som Sturla skiftet litt fort overbevisning. Men han nøt
allikevel aktelse også hos sine motstandere, og hans rettskafne sinnelag
gav ham tillit. Han «var den viseste og mest måteholdne mann vi har
kjent», heter det om ham.
Han sluttet sig tidlig til Snorre, holdt meget av farbroren og så
klart hans storhet. Men i de år Snorre var i Norge, kom Sturla til å
slutte sig til fetteren, Sturla Sigvatsson i dennes strid med Gissur Torvalds-
son, skjønt Sturla Sigvatsson før hadde vært Snorres uvenn. Efter drapet
på Snorre var Sturla den nærmeste til å fremme slektshevnen, og i de
følgende år gjorde han også flere forsøk på å komme Gissur til livs. Men
dels blev forsøkene mislykket, dels lå ikke slik mangeårig strid for Sturla,
og dels innså han at kampen var håpløs fordi Gissur hadde den norske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
