Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sen-middelalderen. 1300—1500 - Folkevisen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
124 SEN-MIDDELALDEREN
Av Gerh. Munthes illustrasjoner til de norske folkeviser.
Eller: «De var Balle Buansson — han rei framette med lie»; «Agje
er inkje heime, — han rei seg her burt unde li.»
En situasjon som utallige ganger går igjen, er denne: «Kongjen stend
i loftssvolo — ser seg ut so vie.» («Iven Erningsson»). «Kongjen han stend
i høgelofts-svalir, — ser seg utivi so vie.» («Haugaball.») «De var jomfruva
Rosamund ho såg seg ut so vie.» («Kvikjesprakk.»)
I naturbeskrivelsen gjelder det samme, ens og almindelige billeder:
«So rei dei seg gjennem grøne lund» eller «so rei dei seg gjennem djupe
dal.» Allerede i skaldediktningen var linden et kjært tre og den er det
enn mere i folkevisen. Men både bjerk og older og ek nevnes. Blomstene
er rosen og liljen, mest brukt til å skildre skjønnhet. Den elskede nevnes
ellers mest bare som «den vene møy» eller «den vene jomfruva».
Men det kan også gis naturbilleder friske og nye, fulle av blid som-
merynde eller strie av uvær og uhygge. Landskapet er et annet enn i
skaldediktningen og i Edda-kvadene. Der var det havet og kysten — et
barskt mørkt landskap, havet med skib stevnende utover, fjellene med
ørner kretsende i skrik over vannene. Folkevisen gir dalen, fjell og li og
elv og heier og moer. Det er først og fremst Telemarksnaturen som har
gitt den sitt preg. En videre utført naturbeskrivelse gis aldri, det er et
enkelt kraftig billede eller bare naturstemningen som fyller diktet uten
noen beskrivelse, som f. eks. i «Villemann og Magnill» hvor hele visen er
fylt av sus fra elv. Og selv om billedene også i naturbeskrivelsen kan
være almindelige og felles, kan allikevel et vers fylles av den forunderligste
naturfølelse som dette av «Iven Erningsson»:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
