Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Tiden og mennene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
12 WERGELANDSTIDEN
han fikk. Nu omdikter han Steffens” personlighet, skaper en idealfigur
av det tåkete riss av den unge Steffens som begeistret og begeistrende
frihetshelt og naturfilosof, som stiller sig i den direkte handlings tjeneste.
Han blir for ham den ånd som søker å utforme et verdensbillede, forklare
og fortolke verdenssjelen gjennem en rasjonalistisk religiøs opfatning og
Wergeland har sikkert ikke
ant at Steffens var endt som reaksjonær og ortodoks lutheraner, og at det
en naturvidenskapelig underbygget filosofi.
unge Tyskland skulde ende med å fordømme ham som en politisk frafallen
og motstander av julirevolusjonens idéer, som begeistret Wergeland.
Også i sin politikk fastholdt Wergeland det gamle samtidig som han
skapte det nye. Det som det gjaldt nu, var at det nye Norge levde sig
inn i sin nye statsforfatning. Ennu var grunnloven mere som et tegn, et
vidnesbyrd om hvad folket hadde evnet. Det blev Wergelands livsgjer-
ning å være med å lære folket å leve sig inn i sin forfatning, å forstå
sin frihet.
Nettop i årene fra 1820 til 1830 er grunnloven gjenstand for en rekke
alvorlige angrep. Gang på gang søker Carl Johan å få rokket ved forfat-
ningen og undergravet landets selvstendighet til fordel for unionen og
kongemakten. Han fikk støtte av Chr. M. Falsen, som for sin støtte må
bøte med all sin popularitet. Nasjonen var her. våken og varsom inntil
det mistenksomme. Gjelder det angrep på grunnloven, står Wergeland
urokkelig på vakt, begeistringen for Carl Johan forvirrer ham ikke, han
er ikke bange for de sterke ord. Urokkelig å verge grunnloven, det er
nasjonens ildprøve som endelig fri nasjon, og han er alltid den første
på kampplassen når
Rare fr Marnnte ! SE
Fn at komme bå4 SA
det gjelder å slåss
for Eidsvollsverket.
kyr ruan fre. EyAr
Gesta alter £eGfet > or
gone. — -Æ- Er
Foerg
Henrik Steffens håndskrift.
Kiæreste Veninde! Jeg har Udsigter at komme til Miinchen og, ved en
Ven, en Summe i Hænderne, der, for det første, sikrer mig for Nærings-
sorger. Altsaa kan jeg arbeide, lever stille, begravet i mine Bøger og har
med inderlig Glæde atter hilset min Boepæl og mine Papiirer.—— — — —
H. Steffens.
Men han går langt
videre og er med
på å grunnlegge den
nye politikk, i fel-
lesskap med menn
som Sørensen, Her-
man Foss, Ludvig
Maribo, John Neer-
gaard, Peder Fau-
chald, Ludvig Daa
og fremfor alt Jo-
nas Anton Hielm.
Wergelands bonde-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
