Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Tiden og mennene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDEN OG MENNENE 13
begeistring hadde farve av det 18.
århundres naive syn på odelsbon-
den; men den var reell nok og
forenet i sig troen på folket og
mistilliten til embedsmennene og
bar spirene til den nye politikk,
den demokratiske. Som han er den
siste bondebegeistrede dikter i gam-
mel stil, er han den første demo-
kratiske i ny ånd.
Embedsmannssønn, selv ustan-
selig embedssøker og til slutt em-
bedsmann, er han den første virke-
lige angriper på embedsstanden i
stor stil. Synet på embedsmennene
som vill-ledere og undertrykkere av
folket var utsprunget av hans livs-
opfatning og var ikke bare et poli-
F. W. Jof. von Schelling, tysk filosof 1775—1854.
tisk agitasjonsmiddel. I «Skabelsen,
Mennesket og Messias» skildres dannelsen av kastene og stendene, særlig
preste- og krigerstanden som hindringer for frihetens og kulturens vekst.
Og til juristene hadde han et særlig og personlig hat som så visst ikke
bare skyldtes teoretiske betraktninger. Det var ikke tilfeldig og unaturlig
at forfatteren av «Sortkridttegninger» og «Profiler» blev Peder Soelvolds
efterfølger som redaktør av «Statsborgeren». Wergeland er den første skri-
bent som her hjemme henvender sig til fjerde-standen. Det er intet av
sosialdemokraten ved ham. Saint Simons tanker har ikke påvirket ham,
skjønt han vel har kjent dem. Først Markus Thrane reiste en arbeider-
bevegelse i den forstand. Hvad Wergeland vil, er ut fra sitt store hjertelag
å vekke arbeiderklassen, opdra den, tukte den om det er nødvendig, tukte
den i kjærlighet. Han vil reise æresfølelsen i arbeiderne, og idet han taler
til dem, vekker han deres bevissthet om at de er til, som klasse. Han sier
til dem, slik han føler det, at det er en ære å være fattig, de skal sette
sin stolthet i det, ha tillit, ikke mistro. Men under Wergelands ord om
den hederlige fattigdom ligger følelsen av at arbeiderne lider urett. Og
hans gjernings betydning ligger i at han overhodet fikk dem i tale, og
han reiser den første lille uro som langt ute i det 19. og 20. århundre blir
til de sosiale stormer hvori der ikke er igjen det minste av den Werge-
landske hjertelighet.
Han var republikaner. Det lå i tiden at han var det mest i teorien.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
