Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Tiden og mennene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
20 WERGELANDSTIDEN
hoder i den Welhavenske krets. Den gav plass for virkelighetsskildring,
for ironien over dagliglivet, for satiren.
De to leire stod skarpt og uforsonlig mot hverandre. Det var nok de
som søkte å gå imellem eller som ikke sluttet sig helt til noen leir. Herman
Foss søkte å megle — han er flyvefisken i Welhavens dikt, som blir bytte
både for fugl og fisk.
Fredrik Stang hadde vært Wergelands ungdomsvenn, og selv om han
deltok mot ham i Campbellerstriden, knyttet han sig aldri helt til den
Welhavenske krets. Han kom også så tidlig inn i stort praktisk arbeide.
Tettest sammen i alle stridsårene holdt firkløveret Anton Martin Schwei-
gaard, P. Å. Munch, Welhaven og Chr. Langberg — «klubben» kallet. Det
er ikke to motsatte bevegelser som støter sammen, men to som begge
arbeider fremover, og som i sitt arbeide tørner sammen — så å si side-
lengs. Under sammenstøtet fikk det useende av at det var den fruktbare
og nyskapende begeistring på den ene side og kritikken på den annen.
Men det var begeistring og fruktbarhet på den annen også, det er nok å
minne om at P. A. Munch hørte til der. Og om enn Wergeland hadde
større nyskapende evne enn noen av de andre, og om det enn grodde langt
rikere efter ham, så var det så visst ikke bare negativitet på den annen side.
Både Fredrik Stang og Schweigaard hadde et åpent blikk for at et stort
nyrydningsarbeide var nødvendig for at det skulde gro i det nye Norge.
De innså klart hvor nødvendig det var å skape en økonomisk basis. for
folkets liv. Schweigaard kunde gå likefrem radikalt til verks i den øko-
nomiske lovgivning, og Fredrik Stang hadde det store blikk for nødvendig-
heten av utviklingen av et lands kommunikasjoner, — at det kunde være
mere radikale midler til fremskritt enn politiske reformer.
Den estetikk den Welhavenske krets dyrket var snever og fattig —
som kretsens opfatning av Wergelands diktning. Men den kritikk den øvde
på det litterære liv i Norge i sin almindelighet var berettiget. Wergeland
hadde en ukritisk trang til å se merkelige menn i alle dem som sluttet sig
om ham, og betegnelsen «geni» satt løs hos ham. Welhaven og hans krets
hadde ganske visst den større feil ikke å kunne opdage det geni som var
deres samtidige. Men de forstod i langt høiere grad enn Wergeland at
skulde et kunstnerisk liv få gro frem, var det nødvendig å luke op alt det
dilettanteri som nu fritt fikk gro og gjelde for stor diktning. Deres sterke
kunstneriske krav, ja endog deres ensidige kunstneriske krav var deres styrke.
Og helt avhengig av dansk ånd var de nu ikke. Vel sluttet Welhaven
sig i de kunstneriske prinsipper til den Heibergske estetikk, og blev senere
påvirket av den danske filosof Fr. Chr. Sibberns tanker om kunst og poesi.
Men han var også nådd frem til den Schillerske kunstopfatning og takket
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
