- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 3. Wergelandstiden og det nasjonale gjennembrudd /
29

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Tiden og mennene

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

TIDEN OG MENNENE 29

og det ikke bare for å
dekke sin skyhet, men
fordi han trodde mas-
ken klædde ham. Når
han blev en midtfigur i
en bestemt krets innen
Kristiania selskapsliv, var
det ikke fordi han besatt
noe elegant og slepet ve-
sen, tvert imot, han var
kantet og ofte støtende,
ikke alene i hvad han
sa, men i hele sitt ve-
sen. Og så vennet han
sig til å overdrive dette
sitt kantete vesen, brukte
å fare gjennem selskaps-
værelsene og si ubehage-
ligheter, vittigheter om
folks neser, nærgående
og ondskapsfulle bemerk-

ninger til uskyldige og
vergelgse mennesker. Det

Johan 8. Welhaven som student. Maleri av J. M. Calmeyer.

var en forfengelig og

barnaktig måte å hevde sig på, unødvendig fordi han, når han var oplagt,
blendet og drog alle til sig i kraft av sin ånd, sin ildfullhet og sin per-
sonlighets styrke.

Også han var fylt av en inderlig og varm fedrelandskjærlighet, han
drømte om en ny tid for landet. Men ikke politisk, politikk interesserte
ham ikke, og han kunde minst av alt tenke sig å delta direkte i noe oplys-
ningsarbeide for almuen. Han hadde en redsel for alt som virket almue-
aktig og manglet enhver demokratisk sans. Han var oprinnelig ikke av
de mest konservative, han så kjølig på kongedømmet, og når han en sjelden
gang ytret sig om politikk, viste han at han var fullt våken for at grunn-
loven måtte respekteres, og at Norge ennu ikke hadde vunnet den like-
stillethet innen unionen som landet hadde krav på. Senere øket hans kon-
servatisme, februarrevolusjonen i 1848 skremte ham som så mange andre,
og han hadde bare hånende ord om den.

Welhavens dype fedrelandskjærlighet var av den art at den — over-
ensstemmende med hans evne — først måtte gi sig utslag 1 kritikk. Det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 25 00:44:58 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/3/0031.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free