Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
32 WERGELANDSTIDEN
kalv» og snart hans egen stilling forsvares og forklares som i «Protesilaos»
og «Kalchas». Welhavens sinn og hans kunst trengte stillhet. Og dessuten
— det har knuget ham, hindret hans bevegelsesfrihet i striden, at han
tross alt så at Wergeland var et geni, — han kunde så meget han vilde
si et mislykket geni, han kunde synes han var ham en redsel og gru, en
barbar i kunstens hellige rike — dog et geni!
Da lå den kritikk som ikke gikk løs på den enkelte person ham nær-
mere, angrepet på det almene, på samfundet. I «Norges Dæmring» fikk
han uttrykk for hvad han vilde med sin kritikk, vekke det hele folk, reise
dets skjønnhets-lengsel. Diktet er svakt som kunstverk, det er bare mindre-
tallet av sonettene som eier riktig makt og kraft. Satiren i diktet er ofte
grov og tung, og som helhet er det trettende og ensformig. Men det var
ikke det som betydde noe for samtiden — om diktet som kunstverk var
angripelig. Det var tendensen som begeistret eller oprørte. Og tendensen
var tydelig nok. Det blev gjort gjeldende og har siden alltid vært gjentatt
som innvending mot det, at det var dunkelt og ikke stilte positive krav.
Særlig angrepet har sonetten om Stortinget vært, som svevende og anty-
dende ut i det blå:
Og Thinget — o, jeg bøier mig ved Navnet:
et Oldtids Minde, en prophetisk Røst,
en Daab fra Hjerterne til Alvorsdyst, —
en Sum af Goder slutter det i Favnet;
men end er det et Udtryk kun for Savnet
af hine Kræfter i vort Norges Bryst,
der skal forene Bjerg og Dal og Kyst
til eet i Stræben, Villien og Gavnet.
At vaage over Fædrelandets Love,
at sørge for, at ei en Hvid forlises,
er smukt, betryggende for Folkeheldet;
men det er skjønnere med Aand at vove,
at slaae med Mosis Tryllestav paa Fjeldet,
skjønt Nytten ei kan gribes og bevises.
Det er sant, hverken dette eller diktet for øvrig er håndgripelig i sin
kritikk, det stiller ikke positive forlangender eller forslag. Men det er
heller ikke diktets hensikt og vilje. Det skulde virke vekkende, skape uro.
Det å reise lengselen i menneskene er ett, å peke på midler til å stille
denne lengsel er noe annet. Angrepet på den almindelige døsige tilfreds-
het eller på den larmende tomme begeistring var klart nok; men like
klart går gjennem diktet lengselen efter skjønnhet, efter den avklarede
stillhet som efter hans mening var betingelsen for et dypere indre sjeleliv.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
