Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Tiden og mennene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
34 WERGELANDSTIDEN
Av disse er i ungdomsårene Anton Martin
Schweigaard (1808—1870) den mest innflytelses-
rike, kretsens mest lysende ånd og den som har
størst betydning for de andres utvikling. Ikke
mere enn et par og tyve år gammel er den
sjelelige avklaringsprosess som hos andre først
tar fatt i disse årene, avsluttet og tilendebragt og
grunnlinjene i hans utvikling allerede tydelig
tegnet. Mangt og meget i hans personlighet
minner om Welhaven, men harmonien hos
Schweigaard er tidligere til stede, den er ham
medfødt. Han eide en naturlig fornemhet, en
-— adel i sinnet som avspeilet sig i hans ytre, han
var uangripelig i all sin ferd og nobel som
Anton Martin Schweigaard, født i 5; a V if
Kragerø 11. april 1808, død i Oslo stridsmann. Han trådte inn i studenterverde-
2. febr. 1870. Ungdomsbillede.
nen som den der allerede hadde vakt opmerk-
somhet, han hadde den beste artiumskarakter som ennu var gitt i Norge,
og som overhodet kunde gis. Universitetets lærere — menn som Poul
Møller, professor i filosofi, Sverdrup, i gresk, og Niels Abel, dengang
midlertidig lærer ved universitetet i astronomi — så i ham det store frem-
tidens lys. Men Schweigaard var såre langt fra å være en blott og bar
eksamenshelt, og selv om det fra ungdommen av var noe akademisk kor-
rekt over ham, var han sterk, fri, klar og på sin måte også en fruktbar
ånd. I studenterlivet deltok han meget lite, den ville, uregjerlige tone i
Studentersamfundet bød ham imot, og dessuten hadde han det uhyre
travelt, han arbeidet fra den tidlige morgen til langt på natt. Derimot
sluttet han sig til den intime krets som møttes hos Christian Langbergs
mor, enke efter president og høiesterettsassessor Langberg. Om Schwei-
gaards innflytelsesrike stilling i kretsen forteller en av vennene, den senere
sorenskriver I. L. Alsing: «Forresten underholdt man sig med Konversa-
tion, og Welhaven var, som altid, Sjælen deri. Der lyttedes dog mest til
Schweigaards Ord, og han betragtedes som Overdommer ikke alene i al-
vorligere Sager, men ved den estetiske Kritik. Selv Welhaven bøiede sig
for ham; men de var jo for det meste enige i sine Domme. Jeg tror, det
var dem, som var inderligst forenede.» I det nære forhold mellem Schwei-
gaard og Welhaven var Schweigaard den ledende, han eide størst utvik-
ling, en langt mere omfattende lesning og en ganske annen selvstendig
filosofisk tenkning. Han hadde det samme demringssyn på Norge som
Welhaven og de møttes i den samme estetiske opfatning. Han var en
stor beundrer av Schiller, men så dog i Goethe det langt større geni, og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
