Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Henrik Arnold Wergeland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HENRIK ARNOLD WERGELAND 87
opført i Studentersamfundet 17. mai
1836. Det er et overmåte patriotisk
stykke, som skal vise den uhyre frem-
gang fra 1800 til 1836.
Dermed hadde han for en tid gjort
sig ferdig med danskene og danoma-
nene, og nu gikk han løs på den ny-
vakte begeistring for svenskene i sine
to farser «Stockholmsfareren», opført
i Studentersamfundet 17. mai 1837 og
«Stockholmsfareren No. 2», opera i 3
akter (1837). Den politiske bakgrunn
for farsene er riksrettssaken mot Lø-
venskiold. Den første av dem er noe
av det mest mislykkede Wergeland har
skrevet. Den er holdt i en begredelig
tone som ellers er Wergeland fullsten-
dig fremmed. Patrioten forfølges like
til døden, — stykket er ytterst tragisk
i sin utgang. Stykkets helt, cand. theol. Horn — Wergeland selv — blir
Bokhandler Johan Dahl (1807—1877).
ved en misforståelse skutt av en gammel soldat, som tror Horn er Stock-
holmsfarer — «en af sit Fædrelands Beskjæmmere, en Ødelægger af dets
borgerlige Moralitet.»
Bedre og lystigere i tonen er «Stockholmsfareren No. 2». Det er mere
grovt enn vittig og er altfor optatt med å forsvare det første stykke og
rakke til dem som hadde angrepet det. Virkelig komediehumør er det
i skildringen av de to fattige svenske adelige, — direkte efterfølgere av
Holbergs «Don Ranudo» —, Baron Bombenundgranatenstraale og baronesse
Ursula Barbara von Bombenundgranatenstraale.
Langt mere dramatisk gjennemarbeidet, formet som et skuespill med
handling og dramatisk stigning og utløsning, men til gjengjeld så tørt som
knusk, er den neste farse, «Selskabet «Kringla» eller «Norske Almachs».»
(1839). Det er Wergelands almindeligste farse, aldri har han vært nær-
mere det ordinære enn her.
«Kringla» var økenavnet på en selskapelig forening i Oslo — <«Sel-
skabet af 28 December 38» — som var kjent for sine eksklusive tendenser
og blev regjert «af unge Mennesker, som man kalder Lapse». H. Ø. Blom
hadde skrevet en farse «Den hjemkomne Søn eller En Nutidens Jean de
France» som var blitt opført på Christiania Theater i 1839, og som man
mente var rettet mot selskapet. Da det blev bekjent at Wergeland samlet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
