Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
92 WERGELANDSTIDEN
aktig i det uheldige
resultat, i Schmahrs
navn «Kunsthandler
Schmahrs —Proces»
og «Forsoningen».
Bøkene blev solgt,
Schmahr fikk inn-
tekten og trodde til
slutt at han selv
hadde skrevet bø-
kene.
Den rekke skue-
spill og dramaer
Wergeland har skre-
vet, hører til det
svakeste han har
frembragt, og det er ikke mere enn ett eneste av dem, som i betydning når
op til hans øvrige diktning. Betraktet som scenestykker er de fleste av dem
temmelig umulige. Han hadde den naiveste opfatning av scenens krav og
kunde henfalle til rent barnslige virkemidler. Hans skuespill — de fleste
av dem — har ingen levende dramatisk nerve, de faller fra hverandre i
scener og optrin og lyriske mellemspill. Men mest avgjørende er at han
savnet skikkelsesdannende evne. Shakespeare kunde forene de store lyriske
fantasiutbrudd med menneskeskildringen. Wergeland kan det ikke. I de
fleste av hans skuespill, selv i «Barnemordersken», er det vanskelig å holde
personene ut fra hverandre, slik taler de alle det samme lyriske sprog.
Det første av hans større skuespill efter «Sinclairs Død» og «Opium»,
er «Den indiske Cholera» (1835), et høiromantisk drama, fantastisk, lyrisk
og kjedelig. Koleraen hadde rast i Oslo i årene 1832—34, og skuespillets
idé er at koleraen er sendt Europa som en straff over europeernes gru-
Henrik Wergelands kontor i Riksarkivet på Akershus.
somheter i India.
Men kort efter utsendte han sitt dramatiske hovedverk, et ganske an-
derledes gjennemarbeidet og gjennemtenkt og stort følt og interessant ar-
beide, sørgespillet «Barnemordersken» (1835). Det står i virkeligheten i
nærere slektskap til hans store lyriske diktninger enn til de øvrige skue-
spill. Det er lyrisk-dramatisk og fantasifullt i hele sin utformning, den
veldige følelse som bærer det, bryter alle vanlige dramatiske former, men
allikevel er det virkelig dramatisk, i sitt indre, i sitt blods strømning. Dets
handling, som er hentet fra religionskrigene i Syd-Frankrike, er innviklet,
det er et dikt om kjærlighet og svik og forførelse, om tro og utholdenhet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
