Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
136 WERGELANDSTIDEN
dikte «Den første Kjærlighed» («Digte»,
1839) og «Soirée-Billeder» (Nyere Digte,
1845) har han med bitterhet og besk-
het avtegnet det tomme overfladiske
liv. I det første dikt er satiren bare
rammen om en personlig smertefull
oplevelse. I det annet dikt er satiren
hovedinnholdet. I det første fortelles
om hvordan en tom og glimrende ko-
kette ødelegger en ung manns liv; i det
annet er det en ung og fin kvinne som
blir det gode selskaps offer.
— Slik søkte da Welhaven i sin
polemiske lyrikk snart å ramme mot-
standerne, snart tidens kulturliv og
snart å skildre sin egen stilling i stri-
den og de tap han led. Men hvor dypt
han følte som ånd og dikter, viste han
Michael Sars, f. i Bergen 30. august 1805, død da han dristig våget sig til i et dikt
som professor i Oslo 22. oktober 1869. å tolke de h øi e krav han stilte til
sig selv og andre som kunstnere; han hadde det mot i et dikt å utvikle
sine fordringer til diktekunsten og selv innfri dem i samme dikt. Mere
enn i noen artikkel eller estetisk avhandling lyktes det ham her å gi et
klart uttrykk for sin kunstopfatning og sitt eget diktersinn uten at diktet
kom til å virke belærende eller teoretisk avkjølet. Mere overbevisende
kunde han ikke hevde den dype overensstemmelse mellem sin estetiske
teori og sin egen diktning. Han hadde alltid fremhevet at diktet skulde
være en forening av fantasi og tanke, et avklaret harmonisk åndsarbeide,
hvor stoffet var siktet gjennem erindring og eftertanke. Og det fullkomne
uttrykk for opfatningen av sin kunst gav han i «Digtets Aand», optatt i
samlingen fra 1845, et av de dypeste og fineste tankedikte i norsk litte-
ratur. Her stiller han straks i det første vers dikterens opgave:
Hvad ei med ord kan nævnes
i det rigeste Sprog,
det Uudsigelige,
skal Digtet røbe dog.
Allerede i problemstillingen, i selve det første krav, — at det er det
uutsigelige, som ei kan nevnes i ord, diktet skal røbe — har man Welhavens
estetikk, ja hans kunstneriske livsopfatning. Man kan si at kravet er almen-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
