Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wergelandstiden. 1820—1845 - Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
JOHAN SEBASTIAN CAMMERMEYER WELHAVEN 157
norsk naturstemning fyller det. Og
diktet er fullkomment efter hans eget
krav, det fyller leseren med den sam-
me lydløse lytten efter flygtende toner,
det uutsigelige i sinnet og i naturen:
Der fløi en Fugl over Granehei,
som synger forglemte Sange;
den lokked mig bort fra slagen Vei
og ind paa skyggede Gange.
Jeg kom til skjulte Kilder og Kjern,
hvor Elgene Tørsten slukke;
men Fuglesangen lød endnu fjern
som Nyn mellem Vindenes Sukke:
Tirilil Tove, —
langt, langt bort i Skove.
Welhavens samfølelse med den
nye mnasjonalromantiske retning har
også gitt sig uttrykk i et stykke be-
skrivende prosa, «Vasdrag og Skovmar-
ker» (1851). Hans prosa blev aldri le-
Marcus Jacob Monrad, f. på Nøtterøy 19. januar
veride og hans forsøk på å skrive en 1816, d. 1897, utnevntes i 1851 til professor i
filosofi.
novelle «En Sjel i Vildmarken» (1856)
var mislykket. Men «Vasdrag og Skovmarker» leses ennu med interesse,
det står langt over de tørre «Billeder fra Bergenskysten» (1842), og er i stil
og fortellemåte påvirket av Asbjørnsens ramme om «Norske Huldre-Even-
tyr» (1845) — selv om disse røber et langt intimere kjennskap til østlands-
naturen og er preget av et friskere og mere levende fortellertalent.
Bedre enn i hans skisser og novelleforsøk er hans prosa i de litteratur-
historiske avhandlinger, men disse gir i den trykte form bare et avbleket
billede av hvordan hans muntlige foredrag virket. I 1837 holdt han en
rekke meget søkte litteraturhistoriske forelesninger, og fra 1848 holdt han
forelesninger over hele vår litteraturs historie. De var berømte for sin
tilspissede vittige form. Han vilde overalt finne frem til det nasjonale.
Et semester vidde han utelukkende Holberg. Men den periode som interes-
serte ham sterkest, var tiden efter Holberg og disse forelesninger samlet
han til en avhandling «Ewald og de norske Digtere», trykt 1863. Han
stiller sig helt og holdent på den norske dikterskoles side, dens vidd og
klarhet og sterke formelle evne og dens estetikk og kritikk kunde han føle
med. Ewald var for ham hin tids Wergeland. Welhavens betydning som
litteraturhistoriker er ikke den at hans meninger er blitt stående, men at
han er den første som ser i sammenheng og søker å finne inn til en nasjo-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
