Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det nasjonal-romantiske gjennembrudd. 1845—1855 - Ivar Andreas Aasen - Eventyrene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
190 DET NASJONAL-ROMANTISKE GJENNEMBRUDD
mange er de vers han skriver om den
enlige stands uhygge og utrivelighet.
Selv hadde han ingen evne til å skape
hygge eller til å få noen til å stelle
rimelig for sig. Hans værelser i Oslo
blev aldri annet enn uhyggelige rum,
hvor han hadde tilhold. Det var ikke
underlig om han ikke blev glad i byen.
I 1890 blev han alvorlig syk, og han
kom ikke senere til krefter. Han døde
den 23. september 1896.
Hvor urokkelig enn Ivar Aasen
var i sin tro på sin saks storhet og rett,
lå det ikke for ham å legge ut i strid
på annen måte enn gjennem sitt ar-
beide. To ganger deltok han dog for
alvor i dagens målkamp. Første gang
var i 1852, i den store sprogdebatt
som varte fra 1852 til 54, og som Ivar
Knud Knudsen f; I Fort ved Tvedestrand 6. Jan: Aasen innledet med sin anmeldelse av
«Folkevennen». Men striden blev
særlig ført mellem overlærer Knud Knudsen (1812—1895) som vilde
reformere og sterkt fornorske sproget og rettet sine angrep mot den «dansk-
sinnede atterhåldsflok». Nordmannen skulde ikke alene tale norsk, «men
lad ham ogsaa faa lov til at skrive som han selv taler og ikke som de
andre.» Denne Knudsens linje søkte også Ole Vig å følge i sine artikler
i «Folkevennen». Flere innlegg fikk derfor form av anmeldelser av Ole
Vigs blad. — Neste gang Ivar Aasen deltok direkte i striden var i 1858
da hans oversettelse av Fritjofs saga gav signalet til ny og voldsom kamp.
Aasen deltok med to klare og fast skrevne innlegg «Om Sprogsagen» i
«Illustreret Nyhedsblad> og «Minningar fraa Maalstriden um Hausten 1858»,
offentliggjort i «Dølen» 1859. Senere holdt han sig omtrent utenfor den
daglige strid.
For diktningen fikk sprogkampen og Ivar Aasens arbeide en stadig
økende betydning. De diktere som fra først av brukte landsmålet var få,
men betydningsfulle, siden blev det bærer av en hel litteratur. Større og
klarere påviselig virkning allerede for samtiden, uansett stilling i sprog-
striden, fikk en annen nasjonalbedrift, nedtegningen av folkevisene og
eventyrene. Den første samling folkeviser er Jørgen Moes fra 1840, så kom
Landstads store samling i 1853. Samlingen blev sterkt angrepet fra viden-
»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
