Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det nasjonal-romantiske gjennembrudd. 1845—1855 - Eventyrene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EVENTYRENE 191
skapelig hold fordi tekstene var restau-
rert og rettskrivningen ikke fulgte dia-
lektene, men var etymologiserende. Sær-
lig sterkt blev han angrepet fordi han
ikke fremla sitt materiale, og den dan-
ske forsker Svend Grundtvig antydet en-
dog at Landstad hadde brent sine op-
tegnelser fordi han forstod at de vilde
gi kritikken altfor godt grundlag. Til
denne kritikk sluttet sig også den yp-
perlige norske sprogforsker Sophus Bugge
(1833—1907), som i 1858 selv utgav en
liten, men mønstergyldig samling viser.
Senere lempet han ikke så lite på sine
innvendinger. Originaloptegnelsen til
Landstads samling var og blev ukjent.
Men januar 1924 kunde professor Knut
Liestøl meddele at nu var fundet gjort
— det var hpøiesterettsassessor Breien
som hadde fortalt ham at man høsten
forut var kommet over Landstads folke-
visemanuskript. Efter Liestøl skal fundet kaste et nytt lys over Land-
stads arbeidsmåte og i vesentlig grad avsvekke den kritikk som blev
rettet mot ham.
Sophus Bugge, f. i Larvik 5. jan. 1833,
d. 8. juli 1907.
For norsk diktning fikk nedtegningen av eventyrene større betydning
enn den av folkevisene. Eventyrene kom som en umiddelbar åpenbaring
av hele vårt nasjonale folkelige liv, det var som det norske folk nu følte
sig mere hjemme i sine egne stuer, og de nådde alle klasser, øvde sin på-
virkning innen alle lag, gav barna deres første inntrykk, og de inntrykk
fulgte dem gjennem skolen og dukket stadig op igjen i deres bevissthet
gjennem nye inntrykk fra livet og diktningen. Eventyrene påvirket all
kunst, maleriet og fornyet illustrasjonskunsten, musikken, teatret, diktnin-
gen. De styrket den nasjonale følelse ved den kraft de eide, ved å tydelig-
gjøre vår egen nasjonaleiendommelighet, og de øket vår selvfølelse ved å
være noe nær de beste folkeeventyr i verden. Og så kom til, som deres
kanskje største innsats, at de fikk i den grad betydning for sprogets ut-
vikling at det kan sies at de danner grunnlaget for det norske skriftsprogs
utvikling fra 1850-årene og utover.
Våre folkeeventyr som alle lands har sin dypeste rot i den forhistoriske
tid. Den ypperste norske utredning av deres oprinnelse og vekst skyl-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
