Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det nasjonal-romantiske gjennembrudd. 1845—1855 - Eventyrene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ER 5
192 DET NASJONAL-ROMANTISKE GJENNEMBRUDD
des professor Moltke Moe i hans
«Episke grundlove». Efter hans
fremstilling har de sitt utspring
i den oprinnelige mytiske ten-
kemåte og den gryende trang til
o
å ordne og forbinde de isolerte
billeder til et hele og til å an-
skueliggjøre gjennem utmaling
av det enkelte billede. Derved
frembringes eventyr og myte.
Når eventyret kommer ut over
den forhistoriske tid, følger den
annen og for eventyrene viktig-
ste utviklingsperiode, den tid
hvori de festner sig i form.
Eventyrfortelleren holder sig ti!
det givne stoff, gjenforteller, ny-
dikter sjelden. Men idet han
må støtte sig til sin hukommelse,
kan han komme til å blande
forskjellige eventyr sammen el-
Liv Bratterud av Bøherad forteller eventyr for Moltke ler til å utelate trekk han ikke
AP EG husker så klart. Og under fortel-
lingen kan assimilasjonsdriften gjøre sig gjeldende, en eventyr- eller sagn-
figur som er blitt særlig levende i folkets bevissthet, tillegges alskens bedrif-
ter. Eller en og annen kjent bedrift, som har gjort særlig inntrykk, overføres
til denne ene eventyrhelt. Og på den måte er det også at eventyr og myte
så lett kan sammenblandes (det lappiske eventyr «Familien Sterk» og
myten om Tor og Skryme).
Samtidig øver ifølge Moltke Moe omsmeltningsdriften sin innflytelse,
den virkning som forandrede historiske forhold får for eventyrene. Det
er her ikke motivet, men iklædningen som undergår en endring. Det er
på den måte eventyrene holder sig friske og levende i et folk. De avpasses
efter tids- og kulturforholdene og innfører et persongalleri som svarer til
de gjengse forestillinger. Men enkelte trekk som oprinnelig, men ikke nu
lenger hørte til folkets levende liv, kan bevares, trekk fra en utdødd tro, en
mytisk eller religiøs forestilling, straffer, trekk fra rettsbevisstheten, alt
noe som eventyret ikke har fått avskallet, men som har satt sig fast som
fortidslevninger. På den måte kan moderne begreper komme til å stå side
ved side med fortidige: «Dette er en aastedssak, dette, min kjære drage.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
