Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Tiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDEN 7
følger, men krigen sammen med
indre og ytre oplevelser førte også
ham gjennem en lengere og urolig
overgangstid til nutidsdiktningen.
Skandinavismens sammenbrudd
ved krigen i 1864 skilte ikke de
norske diktere fra Danmark, tvert
imot. Norges holdning gav Ibsens
bitre opfatning av det norske folk
en farve av hån, og fostret hos
Bjørnson en særlig øm varme for
det danske folk — inntil signalfei-
den. Økonomisk blev de knyttet til
Danmark derved at de fikk dansk
forlegger. Hjemme så de fleste kjø-
lig på den nye litteratur, kritikken
blev fremdeles utøvd av professor
Monrad med den fullstendige man-
gel på forståelse av diktning, som var
hans særmerke. I Danmark blev de
møtt med varme og tilslutning innen betydningsfulle leire. Og fra det
langt rikere åndsliv slo dem imøte nye tanker og idéer som kom til å øve
den største innflytelse på deres utvikling gjennem årene.
Den mektigste folkebevegelse i tidens Danmark var den Grundtvig
hadde reist. Bjørnson kom fra et prestehjem og var selv dypt kristen. Han
hadde ikke farens strenge dystre kristendom, men en lys livskjær handle-
kraftig. All hans ungdomsdiktning og ungdomsbrever er gjennemsyret av
denne tvilløse og trygge gudstro, han er alltid forvisset om å ha Gud på
sin side, også i sin stridsglede og kamplyst. Han kunde nok være full av
selvanklage fordi han ikke var god og mild nok og ikke overvant det ville
i sin natur; men hans tro var mest av alt religiøs kraft som kalte ham til
handling, og denne tro førte ham naturlig over til grundtvigianismen.
Noe av det hos Grundtvig som har tiltalt Bjørnson sterkest, var at
Grundtvig grep tilbake til den kristendom som erobret Norden i middel-
alderen, den som kunde være høvdingers tro og i hvilken det var handling
nok for den sterkeste. I denne kristendom møttes begeistringen for saga-
tiden med troen på folket. Det mytedannende i Grundtvigs lære om det
levende ord beveget Bjørnsons fantasi, det hadde noe av pinseinnvielsens
mystikk som betok.
Bjørnson hadde sett Grundtvig første gang i 1852. Under Kjøben-
N. S. F. Grundtvig (1783—1872).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
