Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Tiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
8 DE STORE DIKTERE
havner-opholdet møtte han ham personlig og kom i nær forbindelse med
den kjøbenhavnske vennekrets. Efter 1864 blev han sterkt grepet av
Grundtvigs evne til å bevare håpet og til å sette sin lit til folkekraften.
Sommeren 1867 leste han Grundtvigs «Søndags-Bog» og skriver om den:
«Jeg anser den for det ypperste Værk paa vort Maal, som i vort Aar-
hundrede har sett Dagens Lys. Ingen kjender Grundtvigs Kjæmpeaand,
som ikke har læst i denne Bog. Han er i Tanken fyldigere, i Personlig-
heden bredere, i Viljen stærkere, i Troen større end Nogen i vor Litteratur.
I Poesien har han sine Ligemænd, men undertiden maa jeg tvile om han
har sin Overmand». Og under et nytt Kjøbenhavner-ophold 1867—68 slut-
ter han sig helt til vennekretsen, og hans forfatterskap fra den tid står i
grundtvigianismens tegn. I «Fiskerjenten» forkynnes Grundtvigs glade
kristendom gjennem lange samtaler og debatter, og «Arnljot Gelline>» er
en nordisk hedensk kjempe som går over til grundtvigianismen og hengir
sig til dens barnlige tillitsfølelse. Og gjennem grundtvigianismen førtes
han inn i og var med på å overføre til Norge folkehøiskolebevegelsen,
hvis menn der blev hans nære venner.
Men Bjørnsons brudd med kristendommen, hvortil han alltid vilde
ha kommet, kan også i det ytre føres tilbake til hans forhold til hans
grundtvigianske venner i Danmark og Norge. Ffter krigen mellem
Frankrike og Tyskland 1870—71 forkynte Bjørnson nødvendigheten av at
Danmark forandret signaler like overfor Tyskland, og kraften i den våk-
nende folkeånd i Tyskland gav Bjørnson en følelse av stammeslektskap, som
førte til hans pangermanisme. Men det bragte kulde mellem ham og de
danske venner. Med vrede så han at disse hentet argumenter mot ham fra
Bibelen. Og da først vennskapsforholdet tok til å rakne op, gav han sig
også til å tenke over hvad grundtvigianisme egentlig var og hvad den bibel
var, hvorfra den kunde hente argumenter mot ham. Så kom til en lede
over de norske grundtvigianere og folkehøiskolemenn, som ikke kunde
følge ham i hans utvikling. Og så gikk det lett for alle tidens nye tanker
å bryte gjennem og føre ham inn i den avgjørende religiøse krise som
bragte ham til å bryte endelig med kristendommen.
Det lyktes aldri grundtvigianismen og den dertil knyttede folke-
høiskolebevegelse tross Bjørnsons makt og vennenes dyktighet og iver
å slå ordentlig rot her i landet. Både kirken og det teologiske fakultet
møtte den med uvilje, og det lyktes de ledende innen den norske kirke,
professorene Gisle Johnsen og Caspari og særlig da den første med sin
- strenge lutherske teologi og sin hårdhendte kirketukt å stanse bevegelsen
før den hadde grepet synderlig om sig. Den blev igjen i folkehøiskolen og
særlig knyttet til visse distrikter, i Sør-Gudbrandsdal hvor Chr. Bruun
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
