- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 4. De store diktere /
9

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Tiden - Clemens Petersen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

CLEMENS PETERSEN 9

(«Folkelige grundtanker») og
Kristofer Janson virket, på
Hamar hvor Herman Anker og
O. Arvesen hadde sin skole, i
Telemark knyttet til Viggo
Ullmanns skole og støttet av
den populær-historiske forfat-
ter Vilh. Poulsen, som var sog-
neprest i Seljord hvor folke-
høiskolen lå. Fikk bevegelsen
således ikke stor utbredelse,
øvde den allikevel stor inn-
flytelse, bl. a. på skolens ut-
vikling, i sin kamp for en mere
moderne og nasjonal skole til
fortrengsel av den ensidige la-
tinutdannelse.
Grundtvigianismen førte
Bjørnson sammen med en
krets av danske kritikere og
tenkere som var mere eller

mindre preget av den mnasjo-

nale og kristelige bevegelse. Clemens Petersen (1834—1918).

Denne krets stod på mange

måter kritisk til den Kierkegaardske retning og senere i full kampstilling
til den Brandes skapte. Derved kom ikke Bjørnson i synderlig berøring med
Kierkegaards ånd og tidlig i strid med Brandes. Under sitt første ophold
i Kjøbenhavn og før han var blitt grundtvigianer og fortrolig med ven-
nene, sluttet han sig nær til den ypperlige danske kritiker Clemens Peter-
sen, som fikk en stor, vekkende, men ikke bare heldig innflytelse på ham.
Clemens Petersens begeistring for det nye som grodde, hans store mot-
tagelighet og hans fremstillende evne gav ham en tid en førerplass som
kritiker. Men han var sykelig følsom, feminin, ensidig og hysterisk. Han
kunde vise genialt klarsyn og det mest utpregede teoretiske sneversyn.
«Brand» og «Peer Gynt» forkastet han uten nåde, han nektet at Wergeland
var dikter. Hvad han søkte hos en kunstner var følsomhet, det åndelig
bevegede, den ivrige sannhetsforkynnelse — det vil si, for det han fant
var sannhet i diktningen. Den unge Bjørnson forstod han helt, her fant
han forenet følsomhet, styrke og begeistring, den mottagelige, alltid be-
vegede ånd. For Bjørnson betydde det overmåte meget å møte en så åpen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:49:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/4/0011.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free