Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Clemens Petersen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
10 DE STORE DIKTERE
og ubegrenset forståelse som også kunde gi ham veiledende kritikk. Men
det er mellem dem en hysterisk anstrengt tone av gjensidig begeistring og
dyrkelse, og Clemens Petersen lokket på det søtladne hos Bjørnson, på det
muntert følsomme som i Bjørnsons diktning ofte virker så lite ekte.
Eftersom Bjørnson sluttet sig sterkere til grundtvigianerne — og særlig
efter at Clemens Petersen i 1869 måtte forlate Danmark — gikk han helt
op i deres litterære krets. De ledende her var filosofen professor Rasmus
Nielsen og litteraten Rudolf Schmidt. Rasmus Nielsen var begynt som
hegelianer, men påvirket av Søren Kierkegaard brøt han med hegelianis-
men og samtidig med enhver dogmatikk. Hvad han tilegnet sig hos Søren
Kierkegaard var læren om det paradoksale, men han omformet den efter
sitt sinn til en mild religiøs tro, — barnetroen var det ene avgjørende.
Han utryddet både det lidenskapelige og det lidelsesfulle og utformet i
stedet en filosofisk grundtvigianisme, hvor det absolutt skulde skilles mel-
lem tro og viden. Videnskapen skulde ha rett til å gå sin vei fremover,
troen hadde sin rett til å forbli barnlig tillitsfull mellem sine undere. I
virkeligheten var det i denne idylliske illusjonstilværelse intet igjen av
Søren Kierkegaards tenkning. Det hele svevet i luften — likeså meget som
den setning hvormed Bjørnson søkte å forklare Rasmus Nielsens lære:
«Det er Forskjel paa en døbt Forstand og en ikke døbt». Rasmus Nielsens
hovedverk «Grundideernes Logik» (1864—1866) blev gjenstand for en
rekke alvorlige angrep, som lededes av Brandes og førte til et avgjørende
nederlag for professor Nielsens filosofi. Bjørnson stillet sig myndig på
Rasmus Nielsens side og betegnet Brandes som «udansk og uchristelig».
Denne betegnelse brukte han fordi Brandes hadde kritisert Rudolf Schmidts
anonymt utkomne bok om enheten i «R. Nielsens Philosophi og den
Grundtvigske Anskuelse». Sin tilslutning til Rudolf Schmidt markerte
Bjørnson enn sterkere ved å stille sig som medutgiver av tidsskriftet «For
Idé og Virkelighet». I dette ypperlige tidsskrift, samtidens beste, fant en
rekke norske diktere tilhold, og det gav uttrykk for en sterk og ny be-
vegelse i Norden, selv om den ikke falt sammen med den Brandes vakte.
Selve tidsskriftets navn gir et billede av bevegelsen, forsøket på å forene
den nye realisme med de bevarende idéer. Her brytes romantikk og
realisme på samme måte som man kan iaktta det i Meir Goldschmidts
og senere i Vilh. Topsøes og Rudolf Schmidts romaner og noveller. Det
er en sammenvevning av realistisk menneskeskildring og romantisk idé-
opfatning, — av idé og virkelighet, som også kan spores i Bjørnsons ung-
domsdiktning. Han vedblev å stå som tidsskriftets medutgiver i flere år,
hvilket ikke alltid var lett, da Rudolf Schmidt var meget vanskelig å ha
med å gjøre, steil og utilgjengelig, alltid rede til å bli fornærmet og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
