Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Bjørnstjerne Bjørnson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BJØRNSTJERNE BJØRNSON 129
forme sin tyngde med hurtighet,
og til å kunne møte andres smi-
dighet og letthet. Han skrev om
bøker og teater, og særlig hans
teaterkritikk viste fra første stund
den mest levende sans for scene-
kunsten. I 1854 offentliggjorde
han en opsiktsvekkende artikkel i
«Morgenbladet», en anmeldelse av
«En Nytaarsbog», det var en pro-
gramartikkel, en krigserklæring.
Ikke den bleke romantikk som
Welravens og de andres bidrag
skulde bli Norges fremtidsdikt-
ning, men en fornyelse i Werge-
lands ånd, en nasjonal og livssund
poesi. Og under klinger: Jeg er
mannen som skal gjennemføre det
program.
I sin litteruturkritikk er Bjørn-
son fruktbar forsåvidt som han er
Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson 1858. Bjørnson ektet
fremadskuende, og fordi han for- 11. sept. 1858 Karoline Reimers, født
1. desember 1835.
står nødvendigheten av at det er
med Wergelands ånd forbindelsen skal holdes vedlike. Men i sin bedøm-
melse av det enkelte verk er han usikker, og selv om hans dom er den
rette, er hans begrunnelse ofte svak og ukunstnerisk. På scenekunsten ser
han derimot nettop kunstnerisk, ikke litterært, men forstod den som en
kunst for sig selv, opfattet alle dens særegne uttrykksformer, den enkeltes
ydelse og helhetsvirkningen. Teatret interesserte ham da også sterkere enn
bøkene, han vilde skape et norsk teater og selv skrive dets dramaer. Han
tumlet med det ene forsøk efter det annet, men fikk ikke noe ut av det.
Da kom han lengere med sine forsøk på fortellinger. Over nyttår 1856
begynte han anonymt å utgi et «Illustreret Folkeblad til Belærelse og
Underholdning», nærmest for å skaffe en fattig boktrykker fra Molde
arbeide, og han lot ham trykke småfortellingene <«Aunun», «Et farlig
Frieri», «Ole Stormoen» og «En munter Mand».
I disse år blev Bjørnson fanget inn av den nasjonalromantiske beve-
gelse, leste folkevisene og eventyrene, sagaene og P. A. Munchs historiske
arbeider, og alt satte hans sinn i den sterkeste bevegelse. Han vilde inn
i dette arbeidet, også hans diktning skulde løfte den nasjonale bevissthet
9—1V.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
