Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De store diktere - Bjørnstjerne Bjørnson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BJØRNSTJERNE BJØRNSON 163
Men det er Bjørn-
sons svar lagt i Ra-
kels munn, at føl-
ger de tusen, så
følger de bare ut i
fortvilelse. Eller de
bare følger halvt,
og da forfeiles det
hele. For presten
Sangs og Elias” krav,
de er ikke for men-
nesker. De er over
evne. Det fører bare
ut i utopier. Mot
martyriets religion
setter hun livets,
sammenhengets re-
ligion.
«Over Ævne» an-
net stykke er et
stort og skjønt dra-
ma, men det har
ikke det første styk-
kes helhetsstemning,
ikke dets inderlig-
het, og er ikke på
langt nær bygget så
sikkert op. Det har
mange svakheter,
flere av dets biper-
soner er forfeilet.
Credo og Spera som
bærer fremtidstan-
kene, er fulle av
unatur. Én biperson
Bjørnson 1890.
som Otto Herre er en blek litterær skikkelse, og den symbolske brunklædde
mann, den vanvittige latter som følger Elias, er likeså uklar som mislykket.
Det store møte på
Borgen mellem arbeidsherrene er i det ytre sterkt
beveget, men i sitt indre forløp svakt. Den siste akt, som på mange måter
er så beundringsverdig ved sin følelse, ved sin dybde, ved sitt dempede
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
