Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åtti-årene. 1880—1890 - Arne Dybfest
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ARNE DYBFEST 71
Han sluttet sig sterkt til 80-årenes litterære ungdom, og de emner
som beskjeftiget ham som forfatter, var utelukkende av erotisk art. Men
hans stil har intet med naturalismen å gjøre, den har en annen og per-
sonligere, en mere følsom og kunstnerisk karakter. Istedenfor naturalismens
brede, detaljrike fortellermåte søker
Dybfest å nå sin virkning gjennem en
sensibel, farverik og ekstase-fylt uttrykks-
måte. Han nærmer sig 90-årene og gir
i sitt foredrag uttrykk for mystikk og
overfølsomhet. Han er ikke optatt av
noen sedelighetsdebatt, men av mystik-
ken i kjærligheten, dens uavvendelige
mystiske makt over kropp og sjel, dens
sykdom til avmakt og dens lidenskap
til døden...
Hans første bok, den store novelle
«Ira» (1891) er temmelig affektert skre-
vet, den virker usann og utpønset; den
forteller om en hjemløs omstreifer i
livet, en forfengelig og pretensiøs og
uinteressant person, som forfatteren be- arme Dybfest, f. i Trondhjem 1868, å. i
undrer og dyrker, novellens «jeg», som år
lokkes og bindes av en ensom firtiårs-gammel enøiet kvinne, som elsker
ham med en fortærende, altgivende, altfordrende elskov. Det meste i
novellen er uekte og forlorent, men stilen kan eie en glød i uttrykket
som viser ikke almindelige evner. Og denne stil er utdypet og avklaret
i hans bok «To Novelletter» (1892). Den største av disse novelletter, «En
Ensom», gjentar emnet og menneskeskildringen fra «Ira». Også denne
forteller om en ensom, stygg og uhyggelig og sykelig sanselig kvinnes
fortærende attrå, inntil hun, halvgammel og heslig, overvinner den mann
hun lenge har begjæret, og tvinger ham til elskov. Denne uhyggelige og
heslige livshistorie er fortalt med en intensitet i uttrykket, en sans for de
farver som skaper den rette uhyggestemning og allikevel med en enkelhet
som røber en forunderlig artistisk evne. Man kan finne novelletten aldri
så ufyselig, dens kunstneriske verdi er utvilsom. Og noe av den samme
intensitet i iakttagelse og fremstilling er det i den annen novellette, «Den
første Dag», som skildrer en ung manns sjelekval den første dag han
5
sitter fengslet for tyveri.
Denne novellettesamling viste at Arne Dybfest som kunstner hadde nådd
frem til en stil som helt var hans personlige kunstneriske uttrykksmiddel.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
