Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åtti-årene. 1880—1890 - Arne Dybfest - Theodor Madsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
72 ÄTTIARENE
Han var alt i full gang med en større
Kristianiaroman. Da drog tiden ham
under. Han blev anklaget for å ha und-
latt å hindre en venns selvmord, og
sommeren 1892 søkte han, som det almin-
delig blev antatt, frivillig døden under
en seiltur.
Arne Dybfest står i sin diktning på
grenseskjellet mellem 80- og 90-årene.
Theodor Madsen (født i Bergen 1858)
skrev sine bøker i 90-årene, men helt og
holdent i 80-årenes ånd. Han er utpreget
naturalist, ikke tilstrebet og teoretisk, men
naturbestemt, som Amalie Skram var det.
Hvad han fremhever i sin menneske-
skildring er sjelelivets lovmessighet, dets
avhengighet av miljø og alle livsforhold.
Theodor Madsen, f. i Bergen 14. januar 1858. Forgjeves er menneskenes kamp og higen
efter lykken, «tilfellet» overmanner og
behersker dem, — det som for den menneskelige iakttagelse dukker op
som det blinde tilfelle, men som er den ubønnhørlige konsekvens av hand-
linger de ikke kan overskue. Hans bøker er mørke og dystre, skrevet i
en tørr, hård stil, som dog eier adskillig kraft. Hans diktnings verden,
som er ensidig begrenset og røber mangel på opfinnsomhet og fantasi, er
den samme som for en rekke av 80-årenes forfattere, dens bakgrunn er
den sosiale elendighet, mot den sees kjønnenes fortvilede kamp og de
ensomme sinns mørke grublerier.
Han debuterte i 1890 med romanen «I Drift», en skildring fra de
fattiges og forkomnes verden. Romanens hovedperson er en sjelesyk grubler,
unormal i sin erotiske følelse, til slutt glidende helt over i vanvidd. Roma-
nens styrke ligger i skildringen av miljøet og i tegningen av en rekke
bipersoner. Hovedpersonen er derimot mislykket. Den neste roman «Guds
Finger» (1893) koncentrerer sig sterkere om skildringen av den enkeltes
sjeleliv. Det er en uhyggelig beretning om et ulykkelig ekteskap og ender
i død og vanvidd. Også her er hovedpersonen en ensom og sjelesyk
grubler, et oprinnelig stolt og storthigende sinn som går til grunne i et
ekteskaps uhygge og pinsler, og som til slutt efter hustruens død lever
et liv i angst og selvanklage inntil vanvidd.
Efter et lite interessant skuespill «Marionetter» (1894) fulgte Theodor
Madsens betydeligste bok, fortvarende hans siste roman «Under Kund-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
