Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åtti-årene. 1880—1890 - Jens Tvedt - Rasmus Løland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
84 ÄTTI-ÄRENE
de brede solskinnsromaner «Guds Løn» (1906), «Haavard Brittanius»
(1908), «Jartrud Gilurdi» (1912) og dens fortsettelse «Blomstøls-Sumaren»
(1916) og et bind småfortellinger «Asallbær» (1917). Hans populære
folkeskuespill «Kraaka» (1909) har gjort adskillig lykke på scenen.
En langt mørkere
belysning faller det
over Rasmus Lølands
(1861—1907) diktning.
Minner om tungt, for-
dervende slit i ung-
domsårene, tungsinn og
grublerier har merket
den. Selv over det let-
teste han skriver, lig-
ger der et slør, det er
et bittert smil under
spøken og hans barne-
historier er fulle av
vemod. Selv om han
legger en historie an
som en ren humoreske
Rasmus Løland, født ved Hylsfjord i Ryfylke 21. mai 1861, død på — — som fortellingen
Hvalstad 17. okt. 1907. Tegnet av Otto Valstad. p
«Huskatten. Ei Jole-
soga» (av «Hugtekne»), — så får den ingen lykkelig utgang, og midt
i latteren er det som et skuldertrekk over hvor det sved allikevel...
Rasmus Løland var fra Ryfylke. På amtsskolen lærte han Gar-
borgs forfatterskap å kjenne, og i alt det første han skriver er på-
virkningen fra Garborg lett kjennelig. Hans forfatterskap er meget
omfattende og mangeartet, det er sikkert ikke alltid skapt bare av
dikterisk inspirasjon, men av den hårde kamp for å oprettholde livet;
men det av det som betyr mest, som er sterkt og innerlig følt og frem-
stillet, er det sammentrengte, den lille novelle og barnefortellingene.
Hvor han gir sig i kast med opgaver som krever større omfang, en bredere
komposisjon, glir han ut, mister taket i sig selv og blir almindelig og
farvelgs.
Han begynte med små skildringer og fortellinger, «Folkeliv» (1891),
«Skuld» (1892), «Paa Sjølvstyr» (1892) og «Ungar» (1892). Av disse er
«Skuld» et billede av en husmannsfamilie i kamp med sin kreditor,
fortalt med et sterkt og hvast lune i en knapp og klar form. «Paa
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
