Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nitti-årene. 1890—1900 - Knut Hamsun
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KNUT HAMSUN 103
fire år gammel. Han var noen år hos en onkel som var prest — en tid
han omtaler med bitterhet — og sytten år gammel kom han i skomaker-
lære i Bodø. Det var skomakerlærlingen som tok til å prøve sig som
forfatter, — i 1877 fikk han trykt kjærlighetshistorien «Den Gaadefulde»
og i 1878 diktet «Et Gjensyn» og en fortelling «Bjørger». Så ubehjelpe-
lige i ett og alt disse forsøk selvsagt er, bærer særlig «Bjørger» tydelige
varsler om den særegne hamsunske stil og naturfølelse og vidner klart at
det er gjennem rytmen han skal gi uttrykk for sitt stemningsliv. Det er
utvilsomt noe av den egenartede rytme i en slik setning: «Jeg synes jeg
gjør noget, som lærde folk kalder studering, det vil sige, jeg grubler paa
mit stakkars lille. Og naar jeg da sidder med dette krammet og der kom-
mer nogen uforvarendes ind, saa sopes de tilbage: jeg synes at alt maa
saa være.»
Kjed av skomakerarbeidet drog så Hamsun ut på det vandreliv, som
har fylt så meget av hans diktning, levde det vagabondliv som så mange
av hans helter elsker og dyrker som en glede og en sport. Han prøvde
i disse år så noenlunde alt mulig, var skolelærer, lensmannskar, stenbryter,
anleggsarbeider. En tid fikk han støtte av en velynder til å reise uten-
lands, brøt til slutt over tvert og drog til nye eventyr i Amerika, hvor
han igjen forsøkte alt og oplevde alt.
I 1885 var han en kort tid hjemme
igjen i Norge og skulde forsøke å slå
jgjennem som dikter og foredragshol-
der. Han skrev en del føljetonger og
artikler og en liten novelle, «Synd»,
og holdt foredrag om Kielland og
Strindberg. Året efter drog han igjen
til Amerika, sluttet sig til Kristofer
Janson, som han alltid har omtalt med
hengivenhet og ærbødighet, og levde
ellers som det kunde falle sig, var snart
foredragsholder, snart sporvognskon-
duktør. Så kom han igjen tilbake til
Norge, og denne gang skulde han da
få folk til å høre på sig. I 1888 offent-
liggjorde han fragmentet av «Sult» og
året efter kom «Fra det moderne Ame-
rikas Aandsliv», en vittig og frekk bok,
som naturligvis ikke levnet Amerika 55
det minste åndsliv og for øvrig 1 for- Knut Hamsuns, Tegnet av Erik Werenskiold 1889.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
