Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nitti-årene. 1890—1900 - Hans E. Knick
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
124 NITTI-ÅRENE
umiddelbart, fordi han selv har bevart så meget av barnemottageligheten.
Han ser med åpne øine og mottar med åpne sanser, det er som den lange
rekke almindelige dagligdagse erfaringer og iakttagelser ikke har skutt sig
imellem hans mottagelighet og fenomenene. Det er noe av barnemystikken
i den, blandt annet i den måte hvorpå den bare mottar visse bestemte
hovedinntrykk og lar alt annet gå forbi som likegyldig. Det er noe både av
barnets angst og fryd i hans diktning, dets fantasier av mørkeredsler, drag av
den barnegrusomhet som han forstår å skildre så sant, og av de aller første
fornemmelser av erotikk, av skyhet, ensomhet, sansenes sensibilitet. Det er
i det hele tatt ikke det uskyldig-barnlige, som svært ofte er de voksnes på-
fund, men det åpne for alle inntrykk, det sprangvise i refleksjonen, som
man gjenfinner hos ham. Og det er noe av barnets fantasilek i hans dikt-
ning, slik kan et barns fantasi la spillet gå om igjen og om igjen, gjenta
og gjenta det samme, fortapt i stemningen. Det skjer med en naiv tro på
at det alltid er like henrykkende for tilskueren eller leseren.
For Kinck som var en lærd mann, som har studert sitt folks og andre
folkeslags psykologi, historie og sprog, som på mange områder var en viden-
skapsmann, — for ham har allikevel barneårenes inntrykk vært de ster-
keste og mest betydende. Chr. Gierløff har i en bok om Kinck (1923) for-
talt om disse barneår, og kan man gå ut fra at denne beretning er korrekt,
har hans barneårs inntrykk vært lyse, selv om man vel tør slutte bakover
fra Kincks diktning til hans eget indre sjeleliv, at så idylliske, så lite angst-
bevegede som Gierløff fremstiller det, har de ikke vært. I ethvert fall må
der ha falt mørke over hans barndoms inntrykk efter at han har optatt
dem i sin voksne refleksjon. Barneårenes og overgangsårenes oplevelser,
de ytre og de indre, utgjør den skatt han forbruker i sin diktning, det er
ufattelig at han har kunnet bevare dem så uomdiktet og uangrepet i sitt
sinn, de har ennu hele umiddelbarhetens styrke. De gir på en måte alle
motivene til hans diktning; men denne diktning er alt annet enn lys, hans
menneskeskildring er mørk og besk, de skikkelser han i sin diktning har
omfattet med sympati, er få, og de som det lykkes ham å få leseren til å
ha sympati for, ennu færre. Hans barndoms inntrykks- og fantasiverden
fremtrer for oss som en skygget, ulykkesvanger, vill og farlig verden med
mange drag av uhygge. —
— Hans Ernst Kinck var født den 11. oktober 1865 i Øksfjord i Finn-
mark. Faren, som var distriktslæge, var en eiendommelig og utpreget per-
sonlighet, naiv og lettbeveget, med kunstneriske interesser, han tegnet og
malte ikke så lite. Han hadde en utpreget evne til å omgåes befolkningen i
de distrikter hvor han var læge, til å komme dem inn på livet og få ryddet
til side den mistro som ofte lagrer sig mellem bonde og embedsmann. Han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
