Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nitti-årene. 1890—1900 - Hans E. Knick - Sigbjørn Obstfelder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SIGBJØRN OBSTFELDER 139
Tross storhet og stem-
ning over mange scener
later dette drama en
forunderlig kold. Selve
hovedpersonen trer en
ikke menneskelig nær,
den store interesse og
varme sympati Kinck
krever vi skal føle
for ham, innfinner sig
ikke.
Kinck døde 23. okto-
ber 1926. Skjønt intet
menneske lenger vil våge
å benekte Kincks merke-
lige originalitet, hans
dypsinn, hans sjelelige
kraft eller hans storhet
som dikter, falt det
ham alltid like vanske-
lig å komme i kontakt
med det store lesende
Obstfelders fødested i Stavanger. Nedrevet 1898.
publikum. Men hans
genialitet var og er alltid like urovekkende, han var ubønnhørlig i sin
diktnings idealisme, en ildsjel i tiden — en av de diktere hvis største tid
blir fremtiden.
Sigbjørn Obstfelder. Av alle 90-årenes diktere er det vel ingen som
så avgjørende og fullstendig markerer forskjellen mellem denne tid og
80-årene som Obstfelder. Han er ganske visst en ensom og original skik-
kelse hvilken tid han så enn stilles mot. Men man kan ikke tenke sig en
større motsetning enn den mellem 80-årenes jordbundne virkelighetsdikt-
ning og Obstfelders med all dens lengsel bort fra alt det jordiske, med
dens himmelsøkende og stjernebelyste lyrikk. Intet av virkelighet interes-
serer ham, han er ene optatt av sitt sinns oplevelser, svermerier og drømmer.
Hans eget sinns verden er den eneste virkelighet for ham. Og dog var han
ingen motstander av naturalismen i den forstand at han fordømte retningen,
tvert imot, han forsvarte den og var den takknemlig og stillet sig avgjort
mot Bjørnson og enn mere mot Christen Collin i striden om naturalismens
diktning. Han var den bare selv så motsatt som mulig, en grubler hvis
sinn var sykt av livsangst, men som søkte å komme ut over den og vinne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
