Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nitti-årene. 1890—1900 - Sigbjørn Obstfelder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SIGBJØRN OBSTFELDER 141
g r | |
i VE Å under i
22 Å Å j
fe
Nyttårshilsen fra Obstfelder til hans søster.
Så dypt original han enn var som dikter, som prosalyriker, var han
ikke uten forbindelse med andre kunstnere i tiden, selv om det ikke er tale
om påvirkning. Hans angstfantasier er i slekt med Poes, hans barnlige
mystiske svermerier med Maeterlincks, hans naturhengivelse og betrakt-
ninger i «Pampassange» med Walt Whitmans. Hans hengivelsessyner og
ekstase og meget i hans menneskefremstilling, hans medfølelse med de
lidende, er i slekt med Dostojevskijs. Her er endog en enkelt gang muli-
gens en påvirkning til stede. Dostojevskijs fremstilling av Sonja i «Ras-
kolnikow>, den syndefulle-rene kvinne, som bærer de andres lidelser, en
skikkelse, som skulde herje Europas litteratur med en ulidelig efterlignel-
sespest, har rimeligvis merket, men i så fall fint og personlig, Obstfelders
opfatning av den lidende kvinne og har i diktet «Navnløs» skapt en stem-
ning og en situasjon fylt av beslektet følelse. Og han har selv følt sig i
slekt med to av samtidens bildende kunstnere, Munch og Vigeland, i slekte
med begges ekstase og livsgrublen. Men det er overalt bare tale om åndelig
slektskap. Og ingen har den form for mottagelighet som Obstfelder, ikke
hans blanding av angst og undren, ingen hans form for naiv-dypsindig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
