Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Ingeborg Refling Hagen - Utvalg av nye diktere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
INGEBORG REFLING HAGEN 79
(1932) og «Lørdagskveld» (1933). I «Tidehvervsklokken» er det angst
og syner og gru nok. Men her er tydelige forsøk på å holde stilen fast
— og noe helt nytt — et direkte forsøk på å komme i kontakt med tiden.
Hun har utvilsomt lidt av at hennes egen kunst isolerte henne. Stilen
er ikke lenger eventyrstil, men mere over mot folkediktningen, folkevisen
er gått inn i rytmen. Her er tendensiøs opstilling av to kvinnetyper,
et direkte ord til tiden, den ødende Eva-kvinne og den fromme Maria-
kvinne, moder-kvinnen som hører tidhvervsklokken ringe. Noen ennu
mere tendensiøse småstykker, dårlige og stilløse, men sikkert av betyd-
ning for hennes utvikling, finner man i «I skreddertimen». Men ellers er
her nydelige små prosadikt og eventyr, her er stillere enn i noen av hennes
tidligere bøker, finere lysvirkning, og rytmen fører over til den originale
versrytme i «Har du hørt det?». Denne samling har et motto som er be-
tegnende for en side av hennes talent: «Syng nu alle med som jeg syng
fore.» Det er sikkert hennes drøm at hun skal være den nasjonale for-
sangerske i vårt land. Her svever ennu rytmen, midt mellem prosa og vers,
det er ikke prosalyrikk og det er ikke ren lyrikk. Det er som angsten og
mørkeredslene glir ut i denne rytmikk, som ennu ikke har fast feste. Det er
kanskje derfor at det store diktet om jottner, vaner og aser ikke er lykkes.
I «Jeg vil hematt», som plutselig gav henne en stor publikumsseier,
har hun tatt skrittet helt ut og gitt sig lyrikken og verset i vold. Diktenes
lyse følsomme toner viser at hun har funnet en vei ut av angsten, og i
stedet er kommet gjenklang av barneminner og hjemlengsel. De hjem-
løses lengsel, amerikafarernes, som vet de kan ikke komme hjem, som dør
ensomme mellem fremmede — deres lengsel er det hun tolker. Fra angstens
og mørkeredslenes ville rytmer er hun nådd hjem til de blide, følsomme
toner — som kaller på den enkle medfølelse, på hjemmekjærheten — toner
som stundom kan være likefrem bristeferdige av følsomhet.
Det er en hel vrimmel av nye diktere som har sin debut i disse årene.
Det er uundgåelig at det i et arbeide som det her foreliggende må gjøres
et utvalg, og at en rekke forfattere som vel kunde ha fortjent en nærmere
omtale, bare kan bli nevnt ved navn og et og annet hovedverk, og at andre
som også har skrevet leseverdige bøker, må forbigåes. Nærværende for-
fatter er fullt klar over at et slikt utvalg alltid må føles urettferdig og
vilkårlig. Her er gjennem utvalget søkt fremhevet det mangeartede og
samtidig det mest karakteristiske i tiden.
Av de mange kvinnelige forfattere har Katharina Gjesdahl (f. 1885)
skrevet en del ærlig og sannferdig følte bøker med byens borger- og
embedsklasse som miljø. De fremstiller unge kvinner som har vanskelig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
