Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - schabraque ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sécheoir
schabraque 317
schabraque [/abrak] f. skaberakk, saldekken.
schah [/a] m. sjah (persisk konge).
schako [Jako] m. sjako.
scheik [/æ(j)k] m. sjeik, (arabisk) høvding.
schéma [Jerna] m. skjematisk oversikt, skjema.
-tique a. skjematisk, schéme [Jæm] m. =
schéma.
scherz|ando [skærdz|Ådo] av. J" scherzando,
spøkende, muntert, -o av. & m. J" scherzo,
muntert (stykke).
schism|atique [/ism-] a. & s. skismatisk, som
skiller sig ut fra den almindelige kirke; skis
matiker. -e [-] m. skisma, (religiøs, ogs. politisk,
litterær) spaltning; fg. adskillelse, splid.
schist|e [/ist] m. skifer, -eux a. skiferaktig,
skifer-.
schlague [/Ia(-)g] f- (stokke)pryl, prylestraff.
schnick [/mk] m. brennevin; dram.
schooner [Junæ-r] m. & skonnert.
sciage [sja-3] m. saging; (bois de) skurlast.
sciatique [sjatik] a. (& f.) hofte-; (goutte)
h.-gikt.
seie [si] f. 1. sag; å chantourner løvsag;
circulaire, å molettes cirkelsag, rundsag;
de long, å refendre langsag. 2. fg. kjedsommelig
ting (el. pers.), plage(ånd); forslitt historie,
erting; monter une å (contre) erte, holde
en for narr; porter sa dra på sitt huskors.
3. 3s (de mer) sagrokke.
sciemment [sjamÅ] av. m. vitende og vilje.
scien|ce [sjÅ-|s] f. 1. viden, kunnskap (de om),
kjennskap, innsikt (de i); (savoir qc.) de
certaine m. visshet; du monde verdens
kunnsk. 2. videnskap; les -s (især) de eksakte
v.; expérience passe praksis er bedre enn
teori, -tifique [-tifik] a. videnskapelig.
seier [sje] v. I. sage; sage gjennem; du
blé skjære korn (m. sigd); F le boyau gni
p. felen; F (le dos å) q. kjede (plage) en
fryktelig. 11. & skate, scierie [siri] f. sag(bruk);
maskinsag. scieur [sjo-r] m. sag-, sager, sag
arbeider; F felespiller.
scinder [sæde] v. dele op.
scint|illation [sænt|i(l)lAsjo] f. = -illement
[-ijmÅ] m. funkling, glitring, glans, -iller [-i(l)le,
-ije] v. tindre, glitre, blinke, funkle, spille (ogs.
fg. om vidd).
scion [sjo] m. (års)skudd; (pode)kvist.
sciss|ion [si(s)s-] f. kløving (i et parti); deling av
stemmene, meningsforskjell. -ionnaire [-jonæ-r] a.
& s. (en) som skiller sig ut, som går ut (av partiet).
sciure [sjyr] f. sagmugg, -flis.
scol|aire [skol-] a. skole-, -arité f. studietid.
-astique [-astik] I. a. 1. skolemessig, skole-.
2. skolastisk. 11. m. skolastiker, skolastisk
filosof. 111. f. skolastikk.
scol|iaste [skol|jast] m. skoliast, kommentator.
-ie f. I. note, anmerkning (t. klassiker). 11.
(gresk) drikkevise.
scolopendre [skolopÅ-dr] f. I. & skolopender,
tusenben. 11. 4 sl. bregne.
scombre [sko-br] m. 3s makrell.
scorbu|t [skorby] m. skjørbuk, -tique a. & s.
skjørbuks-; (en) som har sk.
scorie [skori] f. slagg. scorif|ication [skorif-]
f. slaggdannelse. -ier v. gjøre t. slagg.
scorpion [skorpjo] m. skorpion ($ S-).
scorsonére [skorsonæ-r] f. $ skorsonérrot.
scribe [skri(-)b] m. (av)skriver; skribler;
(jødisk) skriftklok.
scroful|e [skrofyl] f. kjertelsyke. -eux a. & s.
skrofuløs, kjertel-, kjertelsyk (pers.).
scrupul|e [skrypyl] m. 1. skruppel (liten
vektenhet). 2. samvittighetstvil, skruppel; be
tenkelighet; faire un de qc. å q. foreholde
en n.; (se) faire (un) de ha betenkeligh.
ved, gjøre sig en samvittighet av. 3. samvit
tighetsfullhet, engstelig nøiaktighet; overdrivelse
(av omhu). -eux a. & s. samvittighetsfull,
fintfølende (pers.); nøieregnende, engstelig, om-
hyggelig.
scrut|ateur [skryt-], -atrice I. s. 1. forsker,
gransker. 2. (m.) stemmesamler, -teller. 11. a.
(ut)forskende, granskende, prøvende. -er v.
(ut-, efter)forske, granske, -in m. (hemmelig)
avstemning, valg (v. kuler el. lukkede sedler);
tour de omgang (v. avstemn.); de liste
listevalg.
sculpt|er [skylt-] v. hugge (ut), skjære (ut)
(i sten, tre), -eur m. billedhugger; femme
b.-inne; en marbre en som hugger i m.;
en bois treskjærer. -ural [-yral], pl. -aux,
a. billedhugger-; uthugget; som fortjener å
hugges (i marmor), -ure f. billedhuggerkunst,
-arbeide, skulptur.
se [s(o)], (foran vok. og st. h;) s’ pr. 1. sig;
hinanneii, hverandre. 2. (v. mange verber ikke
oversatt i norsk, f. eks.:) s’écrier utbryte. 3.
(gir verbet passiv betydning:) se vendre selges;
cela se dit det sies, det sier man.
S. E. = Son Éminence (el. Excellence); f
sauf erreur.
sé|ance f. 1. sete, (rett t.) å sitte (i et råd).
2. (forsamlings) møte; tenante und. møtet;
(ogs.) p. stedet, m. det samme. 3. tid (som
man er sammen); faire une longue å table
sitte lenge t. bords. 4. det å sitte (for en måler
osv.), den tiden man sitter; (faire un portratt)
en 5 -s på 5 ganger. -ant I. som har sete (i et
råd); som er samlet (holder møte). 2. passende,
sømmelig; klædelig. 11. m. (étre, se mettre)
en, sur son (sitte, sette sig) over ende.
seau, pl. -x, [so] m. spann; å incendie
brandsp.; å charbon kullboks; il pleut å -x
det øser ned.
sébile [sebil] f. treskål (især tiggers); trau,
spann, bøtte.
sec [sæk] I. a. (f. séche [sæ/]) 1. tørr; uttørket;
tørket; inntørket, vissen; grain (orage)
uvær ut. regn; vin tørr v. (mots. søt); avoir
la gorge séche være tørr i halsen; d’un æil —,
avec des yeux -s ut. tårer, ut. å bli rørt, like
glad; (passer un ruisseau) å pied tørrskodd.
2. tørr, bar (ut. tilbehør): pain —; argent
(et liquide) rede penger. 3. (ogs. s.) mager;
un grand en lang mager fyr. 4. fg. tørr,
hard (mots. bløt, behagelig): dessin —. 5. (om
lyd, støt) kort, skarp. 6. kold, hard, følelsesløs:
cæur —; barsk: réponse séche. 7. tørr, kjedelig:
style —. 11. m. 1. det tørre, tørrhet; il fait
det er tørt (føre); å uttørket, tørr; (om
pers.) uttømt (ute av stand t. å si mer); blank,
lens (for penger); mettre å tørrlegge, dra
(skib) p. land; tømme (t. siste dråpe); mettre
au tørke, sette (legge, henge) til tørk. 2.
tørt for; mettre au sette (hest) p. tørrfdr.
3. (kunst) tørr (hard) manér. 111. av. 1. boire
drikke vinen ut. vann; (ogs.) drikke tett;
peindre male tørt. 2. barskt: répondre —.
3. tout alt i alt, hverken mer el. mindre.
séc|ant [sek-] a., ty skjærende, skjærings-.
-ante f., sekant, -ateur m. havesaks.
sécession [sesæsjo] f. uttredelse, utskilling,
løsrivelse (fra et statssamfund).
séchage [seJa-3] m. tørking.
séche1 [sæt] f. 3t = seiche.
séche2 [sæ/] I. a. se sec. 11. f. •& grunn (som
ligger tørr v. ebbe), -ment av. 1. tørt (ogs. fg.).
2. barskt. 3. knapt, knepent. séch|er [se/-] v.
1. tørre, tørke; fg. les larmes (les pleurs)
de q. avtørre ens tårer, trøste en. 2. tørrlegge.
3. fortørke, få t. å visne. 4. F tømme; forsømme;
la dumpe (v. eksamen). 5. tørke, bli tørr; tørke
ut, bort; visne; fg. tæres, forgå; sur pied
visne p. roten; fg. (hen)tæres; tape sig, «gå i
frø»; fortæres av uro; faire tørke, henge t.
tørk. 6, se tørke, bli tørr; tørke sig (klærne);
tørke ut, bort, visne, -eresse [-ræs] f. tørrhet;
tørke; fg. (åndelig) goldhet, fattigdom; hård
het, følelsesløshet; (i kunst) tørrhet, hårdhet. -oir
m. tørkeplass, -hus, -ovn, -stativ; håndklæ-
holder.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
