Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 40. En fortvivlet Kuur - 41. En Tugthuuspræst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
—107——
Herren har gjort,« og det paa Arabisk, hvilket han talede ligesaa
flydende som sit Modersmaal Men strax i Begyndelsen kom han
til atstaae fast i sin Tale, gjentog vel flere Gange Tertens Ord, men
kunde ikke komme videre med Foredraget, hvorfor man gav ham et
Vink til, at han maatte afbryde og give Folket Velsignelsen, — som
han da ogsaa gjorde. Efterat han var-vendt tilbage til Sacristiet
og derpaa ved Hoialteret havde forrettet Consekrationen, holdt han
ved Bogstolen, hvor Evangeliebogen laa, endnu en anden Tale over
Malachias Z, 17. og det med saadan Frimodighed og Salvelse, at
Schnlz erholdt en god Tillid til Manden. Efter nogen Tid besøgte
Schulz Biskoppen, og efterat han ret af Hjertet havde ønsket denne
Kraft og Velsignelse til sin Underviisning, men Tilhørerne et lydigt,
villigt Hjerte for Saligheden, — spurgte han ham ogsaa, hvorfor
han vel nylig, paa Epiphaniasfesten, ikke rigtig havde kunnet komme
afsted med sit første Foredrag? Da svarede Biskopen ganske ydmygt:
La salajtu (d. e. jeg havde ikke bedet). — — Saa ·er da det
Middel, den gamle Flattich bar anbefalet som et Hovedmiddel i alle
vanskelige Tilfælde-, i dets guddommelige Kraft og Virksomhed lige-
saa godt bekjendt for Biskoperne iAleppo som for de christelige Herrer
Pastorer i Wiirtemberg, et Middel, der fra Begyndelsen af under-
fuldt og herligt baade har stadfæstet sig paa alle Guds Børn, endnu
stadfæster og fremdeles vil stadfæste sig indtil Dagenes Ende. Hans
Navn være lovet!
41. En Cugthuusprcrst
Hvo, der hos sig og hos Andre rigtig har betragtet den trodsige
og forsagte Ting, som Skriften benævner det, — nemlig Menneske-
hjertet, — og som har forsøgt at bringe det til at standse lidt paa ·
Veien for dog engctng at tale et alvorligt, indtreengende Ord med
samme, — han kjender vel den Snuhed og de Bedragerier, den For-
stillingskunstog den Frækhed, der -i denne sælsomme Ting sindes.
Dette Hjerte forstaaer —- ligesom en slet Digter —— at stille ethvert
Marktyveri, forovet imod Næsten, under Jndflydelsen af en beskyt-
tende og raadgivende Mereur eller Apollo og paa denne Maade at
saae det i et ganske siint, anstcendigt Lys; den fraekkeste, ungdomme-
ligek Hovmod der foragter alt udenfor sig selv tiltager sig Navn
af Sandhedskjærlighed szhvtlken ei «h«ar kunnet hykle eller smigre,«
Bagialelsen og Tungemyrderiet mælderr sig soin selve Pallas Athene,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>