- Project Runeberg -  Nils Bosson Sture. Historisk fortælling i tre samlinger / 1. Guldhalsbaandet /
222

(1897) [MARC] [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Harald Wieselgren
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

222

NILS BOSSON STUKE.

fik høre tunge, men hurtige Skridt bag sig i Skoven. Han
vendte sig om, og til sin store Forbauselse saa han fiere
Bønder ile sig imøde med øxerne hævet høit over sine
Hoveder. Nils drog sit Sværd, men fattedes idetsamme af
et Par stærke Arme. Al Modstand var forgjæves. Han var
fangen.

«Hav Tak, redelige Bondemænd!» hørte han derved én
sige, der befandt sig et Stykke bag Skuepladsen, «-hav Tak . . .
bind nu den lede Spion til Træet derhenne, saa han kan staa
der, til Hr. Erik faar Anledning at forhøre ham.»

Og saa blev Nils med stærke Tauge surret fast til et af
Træerne nærmest Ilden. Mændene, som udførte Befalingen,
fjernede sig, og blot én, i hvem han gjenkjendte sin
Veiviser, blev tilbage.

«De er Nils Bosson!» sagde Manden og saa Nils ind i
Øinene, «jeg kjendte Dem strax, da jeg først fik Dem at se,
og jeg var netop paa Veien til Dem, da De saa heldigt kom
mig imøde.»

Nils svarede intet, og Manden fortsatte, idet han med
den høire Haand fattede den øverst Knap i Fangens Trøie:

«De bærer røvet Gods, Junker», sagde han med en
hvæsende Stemme, «men, med Forlov, nu skal jeg befrie
Dem derfra!»

Med disse Ord rev kan op Trøien og begyndte at famle
omkring Fangens Hals. En pinlig Stilhed indtraadte,
hvorunder Mandens Ansigt, fra at udtrykke Rovgjerrighed og
Seiersfryd, talte om den største Overraskelse og et svigtet
Haab. Hans Hænder ophørte at famle, og han stod med
sænket Blik foran sit Offer.

«Fortidligt!» udbrød han sluttelig.

«Fortidligt! lød der ligesom et Ekko bag Træerne, og
Manden forsvandt med langsomme Skridt forbi Stokilden, som
nu var næsten nedbrændt, i den Retning, fra hvilken
Ekkoet kom.

Men for Nils randt der op Tanker saa mørke og dystre,
at de grændsede til Fortvivlelse. Hvad han vilde, hvad han

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:47:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nnbosson/1/0224.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free