- Project Runeberg -  Nils Bosson Sture. Historisk fortælling i tre samlinger / 1. Guldhalsbaandet /
409

(1897) [MARC] [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Harald Wieselgren
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FOIjKUNGATAARNET jg

havde øinet en Lysning til Dag, og denne fremtræder netop i
det Arbeide, der ligesom fremtvinges af de herskende Forhold
og har sin givne Talsmand, der selv lidt efter lidt paa Grund
af de samme Forhold tvinges til en klar Forstaaelse af sin
Opgave. Blandt disse Arbeidere staar Karl Knutsson, og denne
Omstændighed er den eneste, som fængsler Tilskueren ved
ham, saa at man tager Del i hans Medgang og Modgang,
glæder sig i den første og harmes over den sidste.

Morgenen kom, og atter forsamledes Raadet, og Marsken
blev af alle de tilstedeværende hyldet som Rigsforstander -
-til at styre Riget og uddele Slot og Len med Raadets Samtykke.

«Nu skal Sværdet afgjøre Sagen!» sagde Erik om Kvelden
den Dag til Nils Bosson, da de begge befandt sig ved
Søder-port og saa Drosten ride ud gjennem den paa Vei til Nykøping.

IX.

Folkungataarnet.

I den østre Del af de to brede, men ikke destomindre
dybt indskjærende Bugter, som Byfjorden udenfor Nykøping
danner paa den nordre Strand, laa en Aften i Midten af Oktober
Maaned Aar 1439 et mindre Fartøi. Det var en raa og trist
Dag. Himmelen var bedækket med tunge, mørke Skyer, og
de, der hang Jorden nærmest, var de sorteste. En kold Vind
trak vistnok frem fra Øst, men den formaaede ikke at rokke
det tætte Sky- og Taagelag, der som et Pantser omsluttede
Jorden, og den for derfor ligesom sukkende og klagende
henover Fjorden og Byen.

Ved Stranden, midt for Fartøiet, stod en Svend og holdt
to sadlede Heste, der utaalmodigt skrabede Marken med sine
Hove og ligesom Gang paa Gang syntes at blive sky, uden
at dog Svenden lagde Mærke til deres Frygt, eller hvad der kunde
foraarsage den. Han holdt sit Blik fæstet paa Fartøiet, fra

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:47:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nnbosson/1/0411.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free