- Project Runeberg -  Nils Bosson Sture. Historisk fortælling i tre samlinger / 3. Testamentet /
494

(1897) [MARC] [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Harald Wieselgren
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

494

NILS BOSSON 8TURE.

ikke vare ret længe, førend vi har Karlen her igjen med alt
det, som De har Behov for til Ridderens Redning.»

♦ Sikrest dog, om du selv havde draget afsted!» indvendte
Kanniken.

«■Jeg tænkte dog», vedblev Sigge med et listigt Smil, «at
jeg skulde træffe den Rorskarl, der førte Dem, ærværdige Herre,
hid til Stranden ...»

♦ Nei, nei», afbrød Kanniken uden at betænke den
Uforsigtighed, han derved gjorde sig Skyld i, ♦min Skydskarl roede
strax tilbage did, hvorfra jeg nu kommer.»

«Saa uræd troede jeg aldrig, De var, Hr. Erik», ytrede
Sigge hertil og lo.

«Uræd . . . ? Den, der anbefaler sig i Guds Haand,
behøver ikke at ræddes, min gode Mand!» sagde Kanniken
tilrettevisende.

Der blev nu stille, og Nattens Timer skred, men henimod
Morgenen, da det begyndte at dages, gik Sigge ud for at se
efter, om ikke Budet fra Byen snart blev synligt. Kanniken
og Ingeborg tilsaa den syge, der vred sig i store Smerter paa
sit Leie. Efter en Stunds Forløb traadte Sigge ind. Budet
var endnu ikke at se, og det var ganske naturligt, mente
Kanniken; thi det var ikke saa let for en fremmed i det
Virvar som nu raadede i Uppsala, at finde vedkommende
Klosterbroder, der desuden behøvede en Stund til at gjøre færdig
det Plaster og de Salver, som var nødvendige.

For anden Gang gik Sigge ud, og nu traf han Budet,
han havde sendt til Byen. Han havde ganske rigtig
udført sit Ærinde, og Sigge fik en stor Vædske, fyldt med
allehaande Sager, med til Kanniken. Men han nølede endnu
og gav Rorskarlen adskillige Befalinger. Da det blev Aften
igjen, skulde denne atter ligge med sin Baad paa samme Sted,
men ikke for nogen Pris lade sig bevæge til at ro nogen til
Byen, han maatte forøvrigt finde paa hvilkesomhelst
Indvendinger. Han skulde blot sætte over til den modsatte Strand.
Ikke engang om Sigge selv befalede ham at ro til Byen, skulde
han understaa sig at gjøre det.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:48:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nnbosson/3/0496.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free