Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E - ening ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
erindre
66
ening
harmonie f.; bringe til veie mellom rallier;
komme t. —, se (bli) enig(e); leve i —, se enes
(godt); gjør sterk I’union fait la force.
ening union, unification f.
enke veuve; (av stand) douairiére f.; fg. (p.
fatet) morceau honteux. -drakt mise f. de
veuve. -dronning reine f. douairiére, (kongens
mor) reine mére. -frue veuve f.; -fru B. madame
veuve B. -kasse caisse f. des veuves.
enkel simple, -het simplicité f. enkelt a. (usam
mensatt) simple, indivis; (særskilt) particulier,
individuel; (eneste) seul; (umake) déparié;
en mann un homme seul; en gang (en
gang) une seule fois, (undertiden) quelquefois,
(sjolden) rarement; den -e, det -e menneske
(vesen) I’individu m.; hver (a.) chaque, (s.)
chacun (en particulier); -e (somme) quelques,
(få) rares, isolés, (visse) certains; -e bemerk
ninger remarques détachées; -e (umake) bind
(av et verk) volumes dépareillés; (det er) -e
(som) påstår il y en a qui pretendent.
enkelt|het fait isolé, detail m. -stående isolé.
-vis séparément, un å un, en particulier.
enke|mann veuf m.; fg. (p. fatet) morceau
honteux. -pensjon pension f. de veuve. -sete
résidence f. d*une douairiére. -stand veuvage m.
enlkimbladet (plante) monocotylédone (a. & f.).
-kjennet unisoxuel. -lig I. a. solitaire, isolé;
stand célibat m. 11. av. isolément. -mastet
å un måt.
enn I. kj. 1. (ved sammenligning, mest) que,
(med ne, når 2net ledd har sitt eget verb. og
Iste ledd bekreftende bet.); større jeg plus
grand que moi; De skriver bedre De taler
vous écrivez mieux que vous ne parlez; De
skriver ikke bedre De taler vous n’écrivez
pas mieux que vous parlez; jeg vil heller strikke
sy j’aime mieux tricoter que de coudre;
mere ( = over, foran tallord) plus de; mindre
(= under, foran tallord) moins de; han har
mere (mindre) 30 kuer il a plus (moins) de
trente vaches; han levde tidligere August
il fut amérieur å Auguste [således ett. adj. på
-érieur og de tilsvarende av.]. 2. (innrømmende),
se hva 111., hvem 111., hvilken 111., hvor 2, om
(enn). 11. av. ikke (ne . . .) pas méme.
ennogså méme; ja et méme.
enn si et bien moins, et moins encore.
enn videre (de) plus, encore, en outre.
ennå encore; (allerede, ikke senere enn) dés,
pas plus tard que.
enrom solitude f.; i (alene) seul; (om to)
entre quatre yeux.
ens I. a. identique, (lignende) semblable; se
-artet. 11. av. de la méme maniére, de méme;
de er kledd ils sont pareillement vétus.
ense se soucier de, (ta hensyn t.) tenir compte
de, (legge merke til) s’apercevoir de; han -r
ikke penger Pargent ne lui coute guére.
ens|artet de méme nature, d’un méme genre,
homogene, -artethet homogénéité f. -betydende
se enstydig. -dannet, -formet uniforme, -farget
d’une seule couleur, unicolore. -formig I. a.
(ut. avveksling) monotone. 11. av. d’une maniére
monotone, -formighet monoronie f.
enisidet unila éral. -sidig I. a. qui ne voit
qu’un c6te (des choses), exclusif. 11. av. sous un
seul point de vue, trop exclusivement. -sidig
het caractére m. exclusif; (persons) étrottesse f.
d’esprit.
enskjønt, se skjønt, enda (kj.).
enslig solitaire, isolé.
enslydende consonant, gr. homonyme; (av
samme innhold) conforme.
ensom solitaire, isolé; -t sted lieu retiré;
i mine -me timer dans mes heures de solitude.
-het solitude f. -
enspenner(hest) brancardier; -(vogn) voiture f.
å un cheval; kjøre m. n’avoir qu’un seul
cheval å sa voiture. enstavelses- (i smstn., mest)
monosyllabique. -ord monosyllabe m.; bare
tale i ne parler que par monosyllabes. en
stemmig I. a. unanime; J unissonant. 11. av.
å l’unanimité; «T å I’unisson. -het unanimité f.
enstrøket i en portée.
enstydig synonyme (med de), -het synonymie f.
entall singulier; i au singulier.
enten .. . eller ou .. . ou, soit .. . soit; eller
c’est å prendre ou å laisser; (hva) . . . eller
soit que . . . soit que (m. konj.); (hva) det
er sannhet el. løgn soit vérité, soit mensonge;
en vil el. ikke bon gré mal gré.
entledige, se avskjedige.
entoms d’un pouce.
entomolog emomologiste m. -i entomologie
f. -isk a. entomologique.
entonig a. monotone.
entre 1. v. a. aborder. 11. v. n, monter å I’abor
dage; opp monter (n. qc.; i merset åla hune)!;
ut p. en rå sortir sur une vergue.
entré s. entrée; (forstue) antichambre f.,
vestibule m. -billet billet m. d’entrée. -nøkkel
clef f. de la porte d’entrée.
entring abordage m.; ta v. prendre å l’a.
entusias|me enthousiasme m. -t, -tisk enthou
siaste (s. & a.).
envis a. volontaire, tétu.
enoyd borgne.
epidemi épidémie f. -sk épidémique (av.
-ment). ’ ’’
epigram épigramme f. -dikter épigrammatiste
m. -matisk épigrammatique (av. -ment).
epiker poéæ m. épique.
Epikur Épicure. -eer, -eisk épicurien (m. & a.).
-isme épicurisme m.
epileplsi épilepsie f. haut mal. -tiker, -tisk
épilepuque (s. & a.).
epilog épilogue m.
episk a. épique.
episod|e episode m. -isk épisodique (av. -ment).
epistel épitre f.
eple pomme f.; -t faller ikke langt fra stam
men tefpére tel fils. -blomst fleur f. de pommier.
-grøt, -mos marmelade f. de pommes, -hage
pommeraie f. -kake tourte f. aux pommes.
-kart pomme verte, -kjerne pépin m. de pomme.
-kone femme f. aux pommes, -pai påté m. aux
pommes, -skall pelure f. de pomme. -skive
beignet m. (de pommes), -tid saison f. des
pommes, -tre pommier m. -vin cidre m. -år,
godt année f. riche en pommes.
epoke époque f.; gjøre faire é. -gjørende
qui fait é.
epopé épopée f. epos poéme m. épique.
epålett épaulette f. -stropp passant m. d’é.
eremitt ermite, anachoréte m. -bolig ermitage
m. -kreps ermite m.
erfarle (høre) apprendre, savoir; (få føle)
éprouver; ha -t n. av en tenir qc. de q.; De
kommer nok t. å det votre tour viendra.
-en expérimenté, (i sitt fag) expert; i verse
dans. -ing expérience f.; mangeårig longue e.;
tale av parler aprése.; bringe i apprendre;
-en kommer m. årene l’åge rend sage. erfaringsl
begrep notion f. empirique. -krets champ m.
d’expériences. -kunnskap science f. empirique.
-vitenskap science expérimentale.
ergerlig a. (som ergrer) fåcheux; (ergret)
fåché (over de; på contre); historie contrariété,
sotte histoire f.; bli se fåcher (over de; på
contre).
ergre vexer, irriter, (erte) agacer; det -r meg
cela me vexe, j’en suis vexé; livet av, se Hv 1.
seg étre vexé, se chagriner; seg over étre
fåché (el. irrité) de (ogs. m. inf.; over å que m.
konj.); seg grundig (gul og grønn, svart,
t. døde) enrager, crever de dépit. -Ise dépit m.,
(sterkere) irritation; (übehagelighet) contrariété f.
erholde (få) recevoir, (oppnå) obtenir; (et pro
dukt) tirer.
eriudr|e m. se (res)souvenir de qc, se rap
peler qc; jeg har intet å mot det je nai
y
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>