Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G - grøt ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gullvirket
115
grøt
grøt bouillie (de gruau), (av frukt) marme
lade f. -gryte marmite f. å bouillie. -hode (hue)
bete f-, melon m. -omslag ca aplasme m.;
legge et på appliquer un c. -sleiv cuiller f å
bouillie.
grå gris; male peindre en g.; se hår, old
tid, (bli —i) tjeneste(n). -tt (s.) le gris; kle seg
i -tt s’habiller de g.; -tt i -tt grisaille f.; male
-tt i -tt travailler en grisaille. grisailler. -aktig
grisåtre. -bein (ulv) loup m. -blå (farge) gris
bleu a. & m. -broder franciscain, cordelier m.
-brun (farge) gris-brun a. & m.
grådig a. vorace, glouton; fg. avide (etter
de), -het voracité, gloutonnerie; avidité f.
grå|dyr renne m. -gronn gris verdåtre. -gul
gris jaunåtre. -gås oie f. sauvage. -herdet å la
tete blanchée par låge. -het couleur f. grise,
gris m. -hvit blanc grisåtre. -håret aux cheveux
(om dyr: aux poils) gris. -kald froid et nuageux.
-kledd vétu de gris. -Hg grisåtre. -lysing aube,
pointe f. du jour. -ne grisonner; (om været)
s’assombrir; beurré gris. -sel phoque
gris. -skimmel cheval gris. -skjegg barbe grise.
-skjegget å (la) barbe grise, -sprengt grisonnant.
-spurv moineau domestique, pierrot m. -stein,
se kampestein, -stripet rayé de gris.
gråt pleurs mpl., larmes fpl.; briste i fondre
en larmes; og tenners gnissel des pleurs et
des grincements de dents. -blandet entrecoupé
de larmes. gråte pleurer (over sur; for n. a
sujet de qc.); over (tapet av) en pleurer (la
perte de) q.; sine modige (hete) tårer pleurer
å chaudes larmes; sine øyne fordervet se
noyer dans les larmes; seg blind pleurer å en
perdre la vue. -ferdig prét å pleurer. -kone
pleureuse f. -nde a. pleurant, (tout) en pleurs;
m. stemme, m. tårer des larmes plein la
voix, d’une voix larmovante. -pil saule m. pleureur.
gråtfull, -fylt éploré; m. stemme des
larmes plein la voix.
gråt|kvalt étouffé par les larmes. -mild
pleurard. -mildhet pleurerie f.
gråltrost fe litorne f. -verk petit-gris m., peau
f. d’écureuil. -vær temps couvert.
guano guano m. -ø ile f. guaniére.
gubbe vieillard m.
Gud Dieu; en un dieu; I -er (grands) dieux
fader (sønn) Dieu le Pére (le Fils); et -s barn
(en -s mann) un enfant (un homme) de Dieu;
du min mon Dieu! du godeste —! Dieu de
Dieu! ved —! par Dieu! F parbleu! det er
og hvermann bekjent c’est notoire; han skylder
og hvermann il doit å Dieu et au monde; se
(Gud) bedre (III), befale, bevare, forbarme,
forbyde, hjelpe, velsigne; gå m. —! Dieu vous
conduise; gi det Dieu le veuille; gi (at)
plut å Dieu que (m. konj.); være lovet (tak
ket); skje lov, (takk) Dieu soit loué; ja,
vet (skal vite) det, det skal (må) vite Dieu
le sait; skal vite at Dieu sait que (el. si);
om vil s’il plaii å Dieu. -barn filleul(e) s.
-behagelig a. agréable å Dieu. -datter filleule f.
-dom divinité f. -dommelig a. divin (mest ett. s.);
den -e komedie (av Dame) la Divine Comédie;
det -e le divin. -dommelighet divinité f.;
guddoms- (i smss.) de la divinité, divin.
gude|bilde idole f. -drikk nectar m. -Hg a.
pieux, dévot; -Hg bok livre m. de dévoion.
-Ughet piété, dévotion f. -liv vie f. des dieux.
-lære myihologie f. -måltid festin m. des
dieux. -sagn mythe m. -spise ambroisie f.
-verden monde m. des dieux. gud|far parrain m.
-fryktig a. craignant Dieu, (from) pieux, dévot;
leve vivre selon Dieu. -fryktighet crainte de
Dieu, piété, dévotion f. -hengiven soumis å la
volonté divine, (fattet) résigné. -hengivenhet
soumission å la volonté de Dieu, résignation f.
-inne déesse f. -innviet consacré å Dieu. -Ug
nende semblable å Dieu (el. un dieu). -løs athée;
-løshet athéisme m.; -mennesket l’Homme-Dieu
m. -mor marraine f. guds|barn enfant m. de
Dieu. -begrep notion f. de Dieu. -bespottelig a.
blasphéma oire, (ogs. om pers.) sacrilége. -be
spottelse blasphémie f., sacrilége m. -bespotter
blasphémateur, -trice s. -bevissthet connaissance
f. de Dieu. -dom jugement m. de Dieu. -dyrkelse
culte m. gudsendt envoyé de Dieu. guds|engel
ange (divin). -forakter contempteur m. de Dieu,
impie s. -forgåen pervers, scélérat. -forgåenhet
perversité, scélératesse f. -forlatt abandonné de
Dieu, (forbannet) maudit. -fornektelse athé
isme m. -fornekter athée s. -fred treve f. de
Dieu; (hilsen) bonjour! bonsoir! -frykt crainte
de Dieu, piété f. -hus temple m. -jammerlig
pitoyable (av. -ment), å la diable; gråte
pleurer comme un veau. gudskapt: hver dag
tous les jours que Dieu fait. gudsjord parole f.
de Dieu; fra landet (jeune) innocent(e) qui
ne sait que son pater, -tjeneste service (divin),
Office (divin), culte (divin); holde faire le
service, (katolsk) officier, dire la messe, gud
sønn filleul m.
gufs bouffée f. de vent, souffle m.
Guinea la Guinée. -bukten le golfe de G.
gul a. jaune; hest (cheval) isabelle; slå
en og grønn rouer q. de coups; -t, det -e
le jaune, la couleur j. -aktig jaunåire. -brun
jaune tirant sur le brun; -blakk (om hest)
saure, -grå gris-jaunåtre. -grønn (d’un) jaune
verdåtre. -håret å (el. aux) cheveux blonds.
-het jaune m., couleur f. jaune. -hvit blanc
jaune.
gull or m.; 100 frank i cent francs en or;
fransk or faux, toc m.; uekte (ettergjort)
similor m.; det er verdt cela vaut son pesant
d’or; love og grønne skoger promettre monts
et merveilles; oppveie m. acheter au poids de
l’or. gull- (i smss., ofte) d’or. -arbeid orfévrerie,
bijouterie f. -arbeider (ouvrier) orfévre m.
-band ruban tile d’or et de soie. -beslagen
plaqué d’or. -bille chrysoméle f. -blikk or
m. en lames. -brand (doigt) annulaire m.
-bremmet borde d’or. -briller lunettes fpl. å
branches d’or. -brodert brodé d’or. -broderi
broderie f. en or. -brokade brocart m. -bryllup
noces fpl. d’or. -dåse tabatiére f. d’or. -fasan
faisan dore. -feber fiévre f. de Tor. -fisk
poisson m. rouge, -førende aurifére. -glimmer
mica m. jaune. -graver chercheur m. d’or.
-graving recherche f. de I’or. -grunn fond
d’or; (forgylling) or m. couleur. -gruve mine
f. d’or (ogs. fg.). -gul jaune dore, blond, -holdig
aurifére. -håret aux cheveux d’un blond
dore, blondin. -klump masse d’or pétite f.
-knappet stokk canne f. å pommeau d’or.
-korn grain m. d’or, (i elv) paillette f.
-kysten la Cote d’or. -lag gisement m. aurifére.
-land pays aurifére; fg. Eldorado m. -leie
placer m. -Ust tringle f. d’or. -lokket aux boucles
dorées, d’un blond dore. -måker alchimiste m.
-makeri, -makerkunst alchimie f. -mor brocard
m. -mynt monnaie f. d’or. -myntfot titre m. des
monnaies d’or. -papir papier dore. -penge (en)
piece f. d’or; pl. (ogs.) (de l’)or m. -prøve essai
m. du titre de Tor. -randet å bord(s) doré(s).
-regn pluie f. d’or; (tre) cytise m. -rik riche
en or. -sand sable m. aurifére; (glimmersand)
poudre f. d’or. -smed orfévre; (juveler) bijoutier
m.; i demoiselle, libellule f. -smedarbeid
orfévrerie f. -smedbutikk (magasin m. de)
bijouterie f. -smedsvenn compagnon m. orfévre.
-smedverksted forge f. d’orfévre. -snitt tranche
dorée; med dore sur tranche. -stas bijouterie
f. (en or), -stol chaise f. d’or; bæie p. porter
en chaise. -stripe raie dorée. -stykke piece f.
d’or. -støv poudre f. d’or. -søker chercheur m.
d’or. -trekker tireur m. d’or. -tørst soif f. de
l’or. -tøy bijouterie (en or); (bordtøy) vaisselle f.
d’or. -ur montre f. d’or (en or), -vasker orpailleur,
pailleteur m. -vasking orpaillage m. -vekt
trébuchet m.; legge sine ord p. peser chaque
mot. -veps guépe dorée. -virket brodé d’or.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>