- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
197

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - M - melke ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

197 menigmann
melke
melke v. traire, tirer le lait (de); (gi melk)
donner du lait.
melke|avsondring lactation f. -bu laiterie f.
-bøtte vase m. å lait. -fat terrine f., vase m. a
lait. -farget laiteux. -feber fiévre f. laiteuse.
-fisk poisson laité. -flaske bouteille f. å lait.
-grøt bouillie f. -handler(ske) laitier, -iére s.
-hvit blanc comme (du) lait. -kjeller laiterie f.
-kone lait iére f. -krakk sellette f. å traire.
-ku vache f. å lait (ogs. fg.); god bonne laiti
ére. -kveg bétes fpl. å 1. -kur traitement par
le lait, regime m. lacté; bruke -kur se mettre au
lait. -mat laitage m. -mann laitier m. -mugge
pot m. au 1. -pike laitiére f.; trayeuse f. -prøver
galactométre m. -punsj punch m. au 1. -saft
chyle m. -spann seau m. å 1. -tann dent f. de
lait. -utsalg laiterie f. -vei voie lactée. -velling
soupe f. au lait. -vogn voiture f. de laitier.
melking trayage m.
mellom entre; (om flere enn to, ogs.) parmi;
natten den annen og tredje mai la nuit du
deux au trois mai; oss sagt, det blir oss
(soit dit) entre nous; se ogs. imellom I. mellom
(i smss.) (geog.) central (f. eks. -afrika I’Afrique
centrale). -akt entr’acte m. -art espéce moyenne
-dekk entre-pont, (p. tredekker) second pont.
mellom|dekks- (i smss.) d’entre-pont. -dekks
av. entre les ponts. -dør porte mitoyenne.
-farge couleur moyenne. -fin de qualité (om
tykkelse: de grosseur) moyenne. -flesk poitrine f.
de cochon. -fot f métatarse m. -grad degré
moyen. -gulv diaphragme m.; ryste ens
désopiler la rate å q. -handel commerce de
transit; (meglers) courtage m. -handler f entre
poseur; se -mann. -hand ’f métacarpe m.;
(i kort) være i -en étre en second. -kommende
intervenant. -komst intervention f. -lag couche
f. intermédiaire. -lagt interposé. -ledd intermé
diaire; (p. finger) phalange f. moyenne; filos.
& moyen (terme) m. -liggende intermédiaire;
høydene og den dal les collines et la
vallée située entre elles; -lyd son m. inter
médiaire. -mann médiateur, (i ond bet.) entre
metteur m. -ma* gouter m.; -måltid repas
intermédiaire, gouter m. -parti (-pris; -punkt)
parti m. (prix m.; point m.) intermédiaire.
-regjering interrégne m. -regning f compte
(courant); gjøre opp sin m. en compter avec q.
-rett entremets m. -riks (i smss.) international.
mellom|rom (ogs. om tid) intervalle (mellom
. . . og de . . . å); (mel. rekker) entre-rang m.;
(mel. banespor)entre-voie; (mel. linjer) interligne,
(typ-) espace f., «f espace m.; med parinter
valles; m. visse de distance en distance;
m. 2 timers å deux heures d’intervalle;
sette (stille opp) m. espacer; oppstilling m.
espacement m. -slag, se -art. (-sort) qualité
moyenne. -spill interméde m. mellomst, se
midterst, -e barn pulné(e) s. mellom|stasjon
station (.& étape) f. intermédiaire. -stemme J1
voix moyenne. -stand classe moyenne. -stor,
se middelsstor, -stykke entre-deux; (av slakt)
entrec6te, (av fisk) morceau m. du milieu.
-størrelse grandeur (-tykkelse grosseur) moyenne.
-tid temps intermédiaire, entre(-)temps, inter
valle m.; se overgangstid, i-tiden dans I’intervalle,
entre(-)temps, (i ventetiden) en attendant.
-tilstand etat m. intermédiaire; (overgang)
é. de transition. -time heure f. intermédiaire;
(fritime) h. de récréation. -ting chose f. inter
médiaire, compromis; (skapning) étre m. mitoyen.
-toner (stemmes) medium m. -trin marche f.
du milieu; fg. degré moyen. -vei, se middelvei.
-verk entre-deux m. -værelse chambre f. inter
médiaire. -værende, se mellomliggende. -væ
rende s. (-regning) compte m.; (gjeld) dette f.;
(uenighet) démélé, différend m.; avgjøre (gjøre
opp) sitt m. en regler (ses comptes) avec q.;
vi har gjort opp vårt (minnelig) nous avons
réglé notre différend, (fiendtlig) je lui ai réglé
son compte.
mel|mark (-makk) ver m. de farine. -mølle
moulin m. å blé.
melodi (ogs. = vise) air m., (især teknisk el.
m. fremhevelse av det rytmiske) mélodie f.;
p. sur Fair de. -rikdom richesse mélodieuse.
-sk, -øs mélodieux. melodrama mélodrame m.
-tisk a. mélodramatique.
melon melon m. -bed melonniére f. -kasse
chassis m. -kjerne graine f. de melon.
mel|pudding pouding m. de farine. -spise mets
m. de farine. -sekk m. sac å farine.
melte (av malt) malter, faire du malt.
membran membrane f.
memoar|er mémoires mpl. -skriver auteur m.
de m.
memor|andum memoire m. -ere apprendre
par cceur. -ering mémorisation f.
men kj. mais, (hvor der ikke er nogen egentl.
motsetning) et; garden faller, overgir seg
ikke la garde meurt ei ne se rend pas; derimot
au contraire; nå or. men (et) mais m.
men (lyte) défaut; (skade) dommage m.
menasjeri ménagerie f. -eier propriétaire m.
de m. -telt baraque f. de montreur de bétes.
mene (tenke) penser, (tro) croire; (ville si)
vouloir dire, (sikte til) (vouloir) parter de, (for
stå p. en viss måte) entendre; jeg -r (tenker) at
je pense que (m. ind.), (tilråder) je suis d’avis
que (m. konj.); man mener at han er en sønn
av on le tient pour un fils de; ett. hva jeg -r
å ce que je crois; det -r han nå engang c’est
lå son avis; (jo,) det skulle jeg —! je crois bien!
jeg -r bare je dis seulement; hva -r De (med
det)? que voulez -vous dire (par lå)? hvem -r
De? de qui voulez -vous parter? hva -r man
med det ord? qu’est -ce qu*on entend par ce
mot? jeg -r som jeg sier je Fentends comme
je le dis; det var (er) ikke så ment ce n’est pas
ainsi que je Fentends; det var nettopp det jeg
mente c’est lå que j’en voulais venir; en det
godt (ille), det godt m. en vouloir du bien
(du mal) å q.; n. vondt, se vond. 2. det
ærlig, se ærlig 11. om penser de; hva -r
De om det? qu’en pensez -vous?
mened parjure, faux serment m.; gjøre
faire un p. (el. un f. s.), se parjurer, -er, -ersk
parjure s. & a.
mengde quantité f., grand nombre m. multi
tude, (ogs. = menneskemengde foule; (om stoff»
navn av entall, bare) quantité f.; (haug) amas m.;
en (foran s.) (bon) nombre de, une multitude
(el. foule) de, (ogs. foran stoffnavn av entall)
quantité de; en stor (foran s.) un grand
nombre de, une grande multitude de, (ogs.
foran stoffnavn av entall) une grande quantité
de; en hel bon nombre, (ogs. om stoffnavn
av entall) pas mal (m. de foran s.); en ustyrtelig
(m.sker) un monde fou; i (stor) en (grande)
quantité, (is. om pers.) en foule; mengden (de
fleste, pers. el. ting) la plupart, (det store antall)
le nombre, (hopen, det store publikum) la foule,
la multitude; -n av tilskuerne la plupart des
spectateurs; det er -n som skal gjøre det
on se (el. je me) rattrape sur le nombre; den
uvitende la foule ignorante; heve seg over
(skille seg ut fra) -n se mettre au-dessus (sortir)
de la foule.
menge (sammen) meler, mélanger; (forvirret)
brouiller; seg i (en flokk el. saker) se meler
dans.
menig (soldat) simple soldat m.; det -e folk
le bas peuple. -het communauté (religieuse),
(sogn) paroisse f.; (-ens medlemmer) paraoissiens
mpl.; kristelig communion chrétienne;
Kristi FEglise f. de Jésus-Christ. menighets|
-anliggende affaire f. de la paroisse. -forstander
conseiller de fabrique, (reformert) ancien m.
-liv vie spirituelle de la communauté. -råd
conseil m. de fabrique. menigmann (en) homme
m. du peuple; (kollektivt) le commun du peuple,
le vulgaire.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0199.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free