- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
254

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R - rumling ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

rumling 254 rykker
(om mage) grouiller; det -r i magen min j’ai
des grouillements dans le ventre.
rumling (i magen) grouillement m.
rummel, se rumling.
rumpe derriére, cul; (dyrs) train m. de der
riére. -stykke (p. sau) queue; (p. okse) culotte
f. -troll tétard m.
rumster|e faire du tapage; (rote) fouiller;
med remuer. -ing (larm) tapage; (omflytting)
remue-ménage m.
rund (se ogs. -t av.) rond (ogs. om en sum);
bli s’arrondir; gjøre arrondir. -aktig ar
rondi. -brenner (p. lampe) bec m. cylindrique;
(selve lampen) lampe f. å méche ronde. -bue
plein cintre. -buestil style m. å plein cintre.
-buet en plein cintre. -dans ronde f. -del rond
-point m. runde s. ronde f.; gå sin faire sa r.
rund|e (av) v. arrondir. -elig I. a. large, abon
dant. 11. av. libéralement, largement. -gang
(bevegelse) tour m. -het rondeur f. -holter
mats mpl. et vergues. -håndet a. liberal, généreux.
-håndethet libéralité, générosité f. -ing (hand
lingen) arrondissage m.; se rundhet, runddel.
-jule rouer de coups. -kast roue f. -kirke église f.
en rotonde. -krets rond, cercle m. -pullet hatt
chapeau m. melon, -reise voyage m. circulaire;
(forretningsreise) tournée f. -reisebillett billet m.
circulaire. -rygget vouté. -skrift (écriture)
ronde f. -skrivelse circulaire f. -stykke petit
pain (rond). rundt av. en rond; danse danser
en rond; gå (dreie seg, løpe) tourner (en rond),
(omkring tapp) pivoter; gå byen ( —om byen)
faire le tour de la ville; gå i byen se promener
par la ville; det går for ham la tete lui tourne;
om(kring) av. tout autour; pp. autour de;
om i huset par toute la maison.
rune rune f. rune- (i smss. mest) runique.
-lesning, -tydning interprétation f. des runes.
-stein pierre f. runique.
runge retentir, resonner.
rus (perial) pointe de vin; fg. ivresse f.;
drikke (få) seg en se griser; ha en (liten)
étre en pointe de vin.
ruse nasse f. -fiske péche f. å la nasse.
rusk (ruskevær) bruine f.
ruske (el. i) secouer; en I håret tirer
les cheveux å q.; n. opp arracher qc; —en
opp (av søvne) réveiller q. en le secouant.
ruskevær temps bruineux.
ruskomsnusk pele-méle m.; (rett) ratatouille f.
rusle aller son petit pas, aller tout doucement.
russ (student) bachelier m. -eår premiere an
née de b.
russer(inne) Russe s.; selvhersker over alle
russer autocrate m. de toutes les Russies.
russifisere russifier. -sk russe, de Russie;
dampbad bain m. russe. -sk (språk) le russe.
Russland la Russie; det asiatiske —la R. d’Asie.
russlær cuir m. de Russie.
rust rouille f. (ogs. på korn); edel (grønn)
patine f.; gni (slipe) -(en) av n. dérouiller
qc. -brun rouilleux. ruste, se rouiller. fast
étre arrété par la rouille; få t. å rouiller.
ruste armer (ogs. abs.); (en hær) mettre sur
pied; seg s’armer, (berede seg) se preparer (til
å; til kamp au combat); seg med se munir de.
rusten rouille; (hes) enroué; bli se rouiller,
(hes) s’enrouer; gjøre rouiller, (hes) enrouer.
-het rouillure f.; se heshet. rust|farge couleur
f. de rouille. -farget rouilleux.
rustifisert: bli devenir paysan, s’encrouter.
rustlkammer depot m. d’afmes; se tøyhus.
-ning 1. se utrustning, -er (t. krig) preparat ifs
(de guerre), armements mpl. 2. (drakt) armure f.;
i full armé de toutes piéces. -vogn fourgon m.
rute (reise-) route f.
rute (firkant) carreau m., (vindus-, mest)
vitre; (p. sjakkbrett) case f. -formet en forme de
carreau. -glass verre m. å vitres. ruter (i kort)
carreau m.; ess (to, dame) as m. (deux m.,
dame f.) de c. rutet å carreaux, en damier.
rutine routine, pratique f. -messig a. routinier.
rutinert a. routiné, rompu (i å).
rutsje glisser; se (kjøre p.) rutsjebane. ned
(om jord, steiner) s’ébouler. -bane montagnes f.
russes; kjore p. descendre les m. r.
rutt|emed gaspiller. -ing gaspillage m.(med de).
ruve étre (el. paraitre) gros, bouffer.
ry (navnkundighet) renom m.; der går meget
(el. stort) —av on parle beaucoup de; ha for å
være passer pour; komme i se faire un nom.
rydde débarasser (for de; for folk de monde),
(tømme) vider, (for n. som stenger) désobstruer|
(for avfall) déblayer, (for grus) décombrer;
(land t. dyrkning) défricher; av veien (bort)
oler, enlever; (hindring) écarter; en av
veien se défaire de q.; faire disparaftre q.;
—opp (i et værelse) ranger une chambre; koleraen
har -t (sterkt) opp (i befolkningen) le choléra a
décimé la populanon; til side mettre de
cété; ut, se utrydde; ut av (tømme) vider.
ryd|dig bien en ordre; gjøre —, se rydde
(el. rydde opp), -ning, -ningsarbeid (sml. rydde)
vidage m.; désobstruction f.; déblaiement; dé
frichement m.
rydningsmann défricheur m.
rygg dos; (sofa-, stole-, ogs.) dossier m.;
(bølge-) croupe f.; ha -en fri avoir le dos couvert;
holde -en fri se ménager une retraite; ha en
bred fg. avoir bon dos; skyte faire le
gros dos; sette (ny) p. en bok endosser un
livre (de nouveau); det løper kaldt nedover -en
på meg cela me donne froid dans le dos; m.
hendene bundet bak p. -en les mains liées
derriére le dos; bak min (ut. mitt vitende)
å mon insu, (i mitt fråvær) en mon absence;
se en fra -en voir q. de dos; falle fienden i -en
prendre I’ennemi å dos (el. en queue); ha n. i
-en avoir les reins forts; (stå) mot (étre)
dos å dos; putte n. ned på -en på en fourrer
qc. dans le dos å q. ryggben échine f.
rygge reculer.
ryggesløs pervers, dépravé; (utsvevende) dis
solu. -het perversité, dépravation f.
rygglfinne nageoire f. dorsale.
ryggjhvirvel vertébre f. dorsale, -marg moelle
f. épiniére. -margstæring phtisie dorsale.
rygg|rad épine f. dorsale; (p. fisk) grande
aréte. -side, se bakside, -stykke piece f. du dos;
(på hare) rable; (på okse) aloyau m.; (på harnisk)
dossiére f.; (på sofa, stol) dossier m.; garve
ens -r tanner le cuir å q. -stø dossier; fg. appui
m. -svømning natation f. sur le dos. -tak: ta
se prendre corps å corps, -verk douleur dorsale.
ryke v. n. 1. (sende ut røyk) furner; det -r
her il fume dans cette chambre; (om sigar)
dårlig furner mal. 2. (fare) se précipiter,
courir; av (løsne seg fra) se détacher de,
(abs.) se détacher; på (løs på) se ruer sur;
i (hårene på) hv., sammen se prendre aux
cheveux, (ogs. fg.) se colleter.
rykk secousse, (ogs. = —m. tøylen) saccade f.;
gi et i tauet tirer la corde; i —, se rykkvis,
rykke (trekke) tirer; (= tilbake v. a. & n.)
reculer; en (for penger) harceler q. (pour
le payement d’une dette); bort fra v. n.
s’éloigner de; n. bort (fra dets plass) retirer
qc; fram v. n. s’avancer; n. fram avan
cer qc; fram med (si) s’expliquer sur, se
décider å dire; endelig -t han fram med det
enfin il s’est expliqué (el. s’est décidé å parler);
n. tirer qc.; inn: n. inn (i en avis)
mettre, insérer; inn i et land envahir un
pays; mot fienden marcher contre l’ennemi;
opp v. a. (av jorda) arracher, (m. rot)
déraciner v. n. (i grad) étre promu, X monter en
giade, (om elev) monter; opp t. oberst passer
colonel; sammen v. a. serrer; v. n. se serrer;
j— ut v. a. arracher; v. n. partir, se mettre en
"marene; ut med, se (ovf.) (fram med), se
språk(et). ut m. penger délier (les cordons de)
sa bourse. rykker créancier (importun), F Anglais,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0256.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free