Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R - rykkerbrev ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
rørformet
255
rykkerbrev
loup m. -brev (lettre de> réclamation f. rykk(e)vis
nar secousses, par saccades. . ’
P rykte 1. (løst snakk) bruit m.; lost vain
b • det går det at le b. court (el. on dit) que;
det går -r il court des bruits (om sur); jeg har <
hort _ om je me suis laissé raconter. 2. (gjetord) <
répuiation f.; ha et godt (dårlig) <p. seg) i
avoir une bonne (mauvaise) r.; han har ikke
det beste sa r. n’est pas des meilleures. rykte|s
fom en etterretning) s’ébruiter; hans ankomst i
rvktedes i byen le bruit de son arrivée s est i
réoandu par la ville, -smed semeur de faux ;
bruits, forgeur m. -vis par le bruit qui court;
det fortelles le bruit court.
rynke s. ride f.; (fold) pli m.; (i søm) fronce
f ; slå -r (om tøy) se grippeler; m. -r i pannen
(av vrede) les sourcils froncés. rynke v. rider;
(i søm) froncer; panne(n) (brynene) froncer le
sourcil; se ( p.) nesen.
rynket ride; bli se rider.
rype perdrix f. de(s) neige(s), lagopede m.
-jakt chasse f. aux perdrix de(s) neige(s).
ryste (og riste) (se ogs. -nde a.) I. v. a. se
couer, (bringe t. å vakle) ébranler; fg. secouer,
émouvoir; n. av (seg) secouer qc. (ogs. fg.);
det av seg (fg.) en secouer les oreilles; støvet
av sine lotter secouer la poussiére de ses pieds.
11. v. n. trembler (av angst) de peur; over hele
kroppen de tous ses membres), (av kulde, ogs.)
grelotter; (vakle) vaciller, chanceler; (om hodet)
branler; på (el. med) hodet (benektende)
hocher (el. secouer) la tete, (av alderdom) avoir la
tete branlante. ryste|lse (ogs. fg.) secousse f. se
hjernerystelse; (dirrende bevegelse) vibration f.;
få en éprouver un ébranlement. -nde a.
(som ryster sinnet) émouvant; (skjelvende)
tremblant. . , . , _
rytm|e rythme m. -ikk rythmique f. -isk I. a.
rythmique. 11. av. en cadence.
rytter cavalier m.; spansk (palissade)
cheval m. de frise; være en god (dårlig) etre
bon (mauvais) cavalier, monter bien (mal) a
cheval. rytter- (i smss., X ofte) de cavalene
(f. eks. -fektning combat m. de c). -fane étendard
m. -i cavalerie f.; lett c. legere; tungt grosse
c. -pistol pistolet m. de fonte. -ske femme (el.
dame) f. å cheval; være en god (dårlig) etre
bonne (mauvaise) écuyére, monter bien (mal)
å cheval. -statue statue f. équestre.
Rød rouge; (om hår, skjegg, dyr) roux; (høy-)
vermeil; (kopper-) rubicond; -t s. rouge m. (i
spill f. eks.); de -e (republikanere) les rouges m.;
Det -e hav la mer Rouge; bli devemr (el. se
colorer en) rouge, ( = bli i hodet) rougir
(helt opp over ørene jusqu’aux blancs des yeux);
bli av sinne devenir rouge de colere; bli
både og blek pålir et rougir dans un méme
instant; farge rougir, (tøy) teindre en rouge;
gjøie en i hodet faire rougir q. rød|bete
betterave f. -blisset roux å chanfrein blanc.
-blond d’un blond ardent. -brun rouge brun,
(is. om hest) bai. -bok hétre (commun). -glød
ende (chauffé au) rouge, -gran sapin m. (de
Norvége). -gul fauve. -hette le petit Chaperon
rouge, -hud peau-rouge m. -håret roux;
m-ske roux m., rousse f. -kinnet aux joues
rouges. -kjelke rouge-gorge m. -kritt craie rouge,
rubrique, (t. tegning) sanguine f. -krittstegning
(dessin m. å la) sanguine. -kål chou m. rouge.
-laten, -lett, -Ug rougeåtre, (is. om hår, skjegg)
roussåtre. -lok oignon m. -malt peint en rouge.
rød|me v. rougir; dypt devenir pourpre. -me s.
rougeur f. -musset aux joues vermeilles;
(hud)farge teint coloré. -neset qui a le nez
rouge (el. enluminé). -prikket mouchete de
points rouges. -skjegget a (la) barbe rousse.
-skjoldet taché de rouge, -spette phe f. (franche),
carrelet m. -sprengt couperosé. -stripet ray
de rouge, -ternet å carreaux rouges. -topp
(pers.) rouget m. -torn aubépine f. å fleurs
roses, -vin vin m. rouge, -øyd aux yeux rouges,
(av betennelse) aux yeux éraillés; være avoir
les yeux rouges (el. éraillés).
røffel semonce f. røfle (av) xancer vertement.
røk (el. røyk) fumée f.; gå opp i (brenne)
etre consumé par le feu, fg. s’en aller en fumee;
det gikk som en c’a été I’affaire d un instant.
røke (el. røyke) (kjøtt, fisk) furner; (sild) saurer;
til (inn> en pipe culotter une pipe; (tobakk)
furner; (m. røkelse) bruler des parfums; (mot
smitte) faire des fumigations; ut en rev furner
un renard. -bord service m. de fumeur; -kupé
compartiment m. pour fumeurs; (innskrift)
Fumeurs. -Ise encens m. -lseskar parfumoir; (rel.)
encensoir m. -lsespapir papier m. å parfumer.
-eri fumoirs m., (silde-) saurisserie f. røkesalong,
-værelse fumoir m. -tobakk tabac m. å furner.
røyker fumeur; en sterk un grand fumeur;
homme qui fume la viande; (sild) saunsseur m.
røklfang hotte f. de cheminée. -farget fume.
-fordrivende fumifuge. -fortærende fumivore.
-fortærer appareil m. fumivore. -fri exempt de
fumée. -hatt chapeau m. de cheminée. -hette
abat-vent ni.; (omdreiende) gueule-de-loup. -hull
trou m. par oi) s’échappe la fumée. -lukt odeur
de fumée. -(n)ing (av kiøtt, fisk) fumage; (av
sild) saurissage m. -sky nuage m. de fumee;
-er fumées fpl. -smak gout m. de fumee. -ti. a.
fume. sild hareng m. saur. 11. av.; lukte
(smake) røkt sentir la fumée.
rokt soins mpl., (vedlikehold) entretien m.;
(pass) garde f. -e soigner; (passe) garder; sin
gjerning (sitt kall) vaquer å sa besogne; et
ærend faire une commission. -er gardeur de
bétail, påtre m.
røktørket séché å la fumée, fume.
rømling déserteur m. rømme I. v. n. fuir (av
landet de son pays); & deserter. 11. v. a. quitter
(et hus une maison; marka, valplassen le champ
de bataille), évacuer (en festning une place).
rømme seg (om vind) adonner, larguer.
røm|ming el. -ning fuite; X désertion, (fest
nings osv.) évacuation.
rønne bicoque, masure f.
røpe trahir; (tyde på, vise) annoncer, prou
ver; (legge for dagen) faire preuve de; han -r
seg (seiv) il se trahit (lui-méme).
rør (sukker-; spansk-) canne f.; (hui sylinder,
især fysikk &(J) tube, (t. alminnelig bruk, f. eks.
ovns-, pipe-, vann-) tuyau, (lednings-, ogs.)
conduit m.
røre v. (se ogs. -nde a.) toucher; røre om
remuer; (skaffe mosjon) promener (en hest
un cheval); (vekke medlidenhet hos el. i) toucher,
émouvoir, attendrir (ens hjerte le cæur de q.);
(vrøvle) babiller; bena, se (ndf.) seg; han -r
ikke en finger (gjør ingenting) il ne fait æuvre
de ses dix doigts; hverken hand el. fot ne
remuer ni pied ni patte; kalk gåcher; ikke
et lem ne pas (se) remuer; i n. remuer qc;
om (el. om i) remuer; opp i (vann o. 1.)
troubler, (en sak) remuer; på seg prendre de
I’exercice, se donner du mouvement; sammen
meler, mélanger; ut (i en væske) delayer
(avec un liquide); ved n. toucher (a) qc.
(m. fingeren du doigt); vi vil ikke v. den
sak laissons (dormir) cela! seg se mouvoir,
se remuer, (litt) remuer, F se secouer; ikke
seg (av flekken, stedet) ne pas bouger; [se
(ovf.) ikke en finger]; det -r seg ikke en
vind il ne fait pas un souffle de vent; hva der
-r seg i ham (i hans indre) ce qui agite son
cæur; la seg se laisser toucher (av par); bli
• rørt fg. etre touche (t. tårer jusqu’aux larmes).
; s’émouvoir, være dypt rørt étre profondément
s touche (el. ému). røre s. agitation f.; der er
, blant folk les esprits s’agitent. -Ise atterdnsse
ment m. -nde a. touchant, émouvant, attendris
’ sant; hvor det er (av Dem) (iron.) je vous
> trouve excelent.
s rør|fletning cannage m. -fløyte chalumeau m.
, -formet en (forme de) tuyau, en tube; #> tubule.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>