Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - T - tredemølle ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
trelasthandler
tredemølle 317
(el. sur). sammen se réunir; s. i utvalg
se former en comité. til s’approcher, ( =
hjelpende til) intervenir; hen til s’approcher
de; tilbake reculer, se retirer, (om elv) rentrer
(i sitt leie dans son lit); ut sortir; (av en for
retning) se retirer; ut av sortir de; ~f se retirer
de; (et selskap, X tjenesten) quitter; under
føtter fouler aux pieds (ogs. fg.) tredemølle
moulin m. å marcher; fg. (arbeidssted) boite; gå
i en (fg.) tourner toujours sur leméme pivot.
tre s. arbre; (ved) bois. tre- (i smss. = av
tre) de (el. en) bois. -aktig (som ligner tre)
ligneux. fg. raide; (som ligner et tre) arborescent.
-bukk (stilas) chevalet; i capricorne m.
tre (tallord) trois; -bent å (el. qui a) trois
pieds. -deling tripartition f. -delt partagé (el.
divisé) en trois; «T (om takt) å trois temps.
tredje troisiéme; (i dato) le trois; (ett. fyrste
navn) trois; pers. (gr.) la troisiéme personne;
tale i pers. parler en tierce p.; se ( —) stand,
-del tiers m. -mann tiers m., tierce personne f.;
i -s hand en main tierce. tre|dekker & trois
-ponts m. -dobbelt triple.tredve trente; en og
t. et un; to (tre osv.) og t.-deux (-trois
osv.); et antall av —, en stykker une trentaine
(m. de foran s.); de (år) = -årsalderen la
trentaine. -årskrigen la guerre de Trente ans.
tredevte trentiéme; (i dato) le trente; en og
trente et uniéme. (i dato) le trente et un; to
(tre osv.) og trente-deuxiéme (-troisiéme osv.).
tre|enig: den -e Gud le seul Dieu en trois
personnes, la Trinité. -enigheten la Trinité.
-enighetslære doctrine f. de la T. -er trois m.
-farget de trois couleurs, (is. om fane) tricolore.
-fold av. triplement. -foldig a. triple; se -enig.
-fork trident m. -fot trépied m. -hundreårsdag
anniversaire m. triséculaire. -kant triangle m.
-kantet triangulaire; hatt tricorne m. -klang
triple accord m. -kløver tréfle; fg. trio m.
-leddet trin6me.
treen cordé.
treff (coup de) hasard m.; heldig (ogs.)
chance f., coup m. de bonheur; uheldig —(ogs.)
coup m. de malheur; v. et par hasard; v. et
(u)heldig) par un h. (mal)heureux. treffe
(ramme) atteindre, toucher, frapper; (møte)
rencontrer (en p. gata q. dans la rue), (finne)
trouver (en hjemme q. chez lui); (målet)
toucher (le but); ikke (målet) manquer (le
but); han -r godt il tire juste; skottet traff
le coup a porté; kula traff ham la balle Ta
atteint; brevet har ikke truffet ham il n’a jas
recu la lettre; (om bilde) vel truffet ressemblant;
De har truffet det vous y étes; c’est cela; føle
seg truffet se sentir atteint (el. frappé); det
rette (riktige) trouver le point, tomber juste;
se (—) avtale. avtale om n. m. en concerter
qc. avec q.; se ( —), overenskomst, valg.
på (en) rencontrer par hasard, (n.) tomber
sur; -s se rencontrer; ikke -s se manquer;
seg (hende) arriver; det -r seg heldig cela
se trouve bien; så heldig det -r seg comme
cela se rencontre; som det kan seg selon
I’occurence, comme cela vient. treffe|nde I. a.
(om bemerkning) juste, (om eksempel, likhet)
frappant. 11. av. (nøyaktig) exactement; sagt
bien rencontre. -r coup portant. -sikkerhet
justesse f. de (el. du) tir. trefning affaire f.,
combat m,
tre|frukt fruit m. -frø graine f. d’arbre.
treg inerte; (langsom) lent; (doven) paresseux.
trege v. se repentir (de); regretter; se chagriner.
trege s. repentir; regret; chagrin m.
treghet (sml. treg) inertie; lenteur; paresse f.
tre| grense limite f. de la végetation ligneuse.
-gruppe bouquet m. (tett: touffe f.) d’arbres.
trekk (p. vegg) tapisserie, tenture; (møbel-)
couverture, (overtrekk) housse; (var) taie f.
-e (vegg, stue) tapisser, tendre (med de); (mø
bel) (re)couvrir (med de), det å (m. tøy)
recouvrage m.; se tapetsering.
trekk I. (et) (ogs. ansikts-, skrift- & fg.)
trait m.; (dyrs) migration f., (fugle-) passage;
(i brettspill) coup m.; i —, i ett d’un (seul)
trait; to dager i deux jours de suite; en hel
uke i pendant toute une semaine; i store
å gros traits; (fortelle) i grove (raconter)
en gros. 11. (en) courant d’air, vent coulis; (i
skorstein, kakkelovn) tirage, air m.; stå (sitte)
i étre entre deux airs. -dyr (for vogn) bete f.
de trait; (som skifter oppholdssted) animal
migrateur. trekke I. v. a. tirer; (linje, strek,
ogs.) tracer; (vogn o. 1.) trainer; se lodd, lotteri,
vann. seg fri ( X) échapper å la conscription.
11. v. n. (ogs. om skorstein) tirer; (i brettspill)
faire un coup; (om fugler) emigrer; (om skyer)
chasser (mot vest vers I’ouest); (om seil) porter;
(om plaster) faire elever des vessies, ( = godt)
prendre bien fteater, se (—) hus 2]; (om te)
sMnfuser; la teen faire (el. laisser) infuser
le thé; det -r (her) il y a ici un courant d’air;
det -r fra den døra il vient un vent coulis par
cette porte. 111- (m. pp. el. av.) av tirer
(ogs. = avfyre), skinnet av (et dyr) enlever
la peau (å un animal); —av m. en entrainer q.;
bort (om røyk o. 1.) se dissiper; en bort
entrainer q.; en bort fra n. retirer q. de qc;
for (gardin) fermer, tirer; fra (gardin)
écarter, ouvrir, tirer; (en skate) retirer; (i regning)
soustraire (2 fra 4 deux å quatre), (i et beløp,
en beretning) retrancher (i n. de qc); fram
tirer, (lenger fram) avancer; (se ndf.) (lenge)
ut. i (hale i) tirer (klokka la sonnette), (tøylen)
serrer. igjennom v.a. tirer (el. passer) par;
inn rentrer, (skuldrene, magen) effacer;
omkring med promener; ned v.a. tirer (en
bas) (gardin) baisser; v. n. (om væske) ned i
étre absorbé par; en om(kring) alle steder
trainer q. partout; om hvem som skal gjor
n. tirer å qui fera qc; opp (heise) hisser;
(vindebro) lever; (av n.) tirer (vann av branden
de l’eau du puits), retirer (en av vannet q. de
l’eau), sortir (av en skuff d’un tiroir); (flaske)
déboucher; (ur) remonter; en opp (snyte)
filouter q.; (la betale dyrt) surfaire q., écorcher q.;
det -r opp le ciel se couvre, (t. regn) le temps ce
met å la pluie, (t. uvær) il s’éléve un orage;
over couvrir; abs. passer; på (iføre seg)
mettre, (en frakk) endosser, (benklær) enfiler;
(bena les pieds; ordene ses paroles); p. en,
se ( en) veksel; p. årene souquer sur les
avirons; se ( p.) skulder(en); p. vakt
monter la garde; sammen v. a. rétrécir,
resserrer; til (el. til seg) attirer; døra
til tirer la porte (ett. en sur q.); tilbake
retirer, (lenger tilbake) reculer; seg tilbake
se retirer (fra forretningene des affaires), X (ogs.)
battre en retraite; ut v. a. retirer (en flis
une écharde), (tenner) arracher, (en vogn, dyr)
sortir, (skuff) ouvrir, (et bord) allonger, (en
kikkert) déployer; v. n. (lenge) ut trainer
(en longueur), tirer (en longueur), (om selskap
o. 1.) se prolonger; Uden ut tirer les choses
en longueur; seg ut av se retirer de. IV. -s
med (plages av) étre tourmenté par; ha en å
-s med, måtte -s m. en étre incommodé par q.,
(t. stadighet) avoir q. sur le dos; ha barn å -s
med des enfant sur les bras. trekke| band ruban
m. pour tirer, -nål passe-lacet m. trekk|fugl
oiseau m. de passage. -hest cheval m. de trait.
-papir papier m. brouillard. -plaster vésicatoire;
fg. clou m. -spill accordéon m. trekning (ogs. av
lotteri) tirage m.; © traction f.; (i lemmene)
tiraillement m.; (i ansiktet) convulsion f., tric m.
treknings|dag jour m. du tirage. -liste liste f.
des tirages.
trekølle (klubbe) massue f.; (t. spill) mail m.
trekull charbon m. de bois.
trekkivind, se trekk (II).
tre|last bois m. (de charpente). -handel com
merce m. de bois. -handler marchand m. de
bois.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>