Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - U - underhandling ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
underhandling 330 undertvingelse
-trice s.; X parlementaire m.; se mellommann.
-handling négociation f.; innlate seg p. (tre) i)
-er entrer en n., X parlementer; ligge (stå i)
(om n.) étre en n. (pour qc), négocier (qc);
innlede -er faire des ouvertures. -hold sub
sistance f., entretien m.; koste ens défrayer
q.; tjene sitt gagner son pain. -holde (skaffe
underhold) entretenir, pourvoir aux besoins de,
(jur.) alimenter; (more) entretenir (en om el.
med n. q. de qc), amuser; seg s’entretenir
(m. en avec q.; om de), -holdende a. amusant,
interessant, -holdning, se -hold; (samtale) entre
tien; (atspredelse) amusement, divertissement
m.; lede (el. tjene t. stoff for) -en défrayer la
conversation. -hus (pari.) chambre basse, -hån
den, se (und.) hånd(en), (fortrolig) confidentielle
ment; kjøpe acheter d’occasion; kjøpt
(acheté) d’occasion. -jordisk souterrain; ( =
underverdenens) infernal; de -e les gnomes, les
gobelins m.; gang (hvelving) souterrain m.
-kant bord inférieur. -kaste soumettre (en n.
qc. åq.; n. en undersokelse qc. å un examen);
(-gi) seg se soumettre (en å q.; n. å qc),
(= bemektige seg) soumettre (n. qc); seg
en kur faire une cure; seg Guds vilje se
resigner å la volonté de Dieu; være -t en étre
soumis å q.; være -t n. (villfarelse) étre sujet
å qc (å erreur); tvil -t douteux; ingen tvil -t
indubitable. -kastelse (lydighet) soumission
(under å; und. Guds vilje å la volonté de Dieu),
sujétion f. (und. lovene aux lois); se -tvingelse.
-kjenne infirmer, annuler, casser. -kjennelse
infirmation, annulation, cassation f. -kjeve
måchoire inférieure. -kjeveben os m. mandibu
laire. -kjole jupe f. de dessous. -kjøpe acheter,
corrompre, jur. (vitner) suborner. -klasse
classe inférieure; & A sous-classe; X dasse f.
de(s) subalternes; (lærebok) for -ne (cours m.)
élementaire. -kledning vétement m. de dessous.
-klær, se -tøy. -kokk sous-cbef m. -konge roi
m. vassal. -kropp partie inférieure du corps.
-kue subjuguer, (undertrykke; hemme) opprimer.
-kuelse asservissement m., oppression f. -lag
(grunnlag, ogs. fg.) base f., fondement m.;
(underliggende lag) couche f. inférieure; (t.
skrivning) sous-main m.; (stikklaken) aléze;
typ. hausse f. -laken drap m. de dessous. -legen
inférieur; være en étre i. (el. le céder) å q.
(i en); bli avoir le dessous. -legenhet infério
rité f. -legge (tillegge) attribuer (et ord en be
tydning un sens å un mot); seg et land sou
mettre un pays; være en (n.) underlagt étre
soumis å q. (å qc). -leppe levre inférieure.
underlig I. a. étrange, singulier; (løyerlig)
drdle; fyr drole m. de corps; han har vært
så i den siste tid il est tout chose depuis
quelque temps; nok chose étrange. 11. av.
étrangement, singuliérement; det går til i
denne verden il se passe d’étranges choses dans
ce monde.
underliggende qui se trouve dessous, de des
sous.
underlighet étrangeté, singularité; (løyerlighet)
bizarrerie f.
underlik Æ- ralingue f. de fond.
underliv (bas-)ventre, & abdomen; (kled
ningsstykke) corsage m. de dessous; camisole f.
underlivs- (i smss.) abdominal. -sykdom maladie
f. du (bas-) ventre. under|læge X sous-aide
m.; se korps-, reservelæge. -lærer sous-maltre,
(v. fr. gymnasium) (maltre) répétiteur m. -løpet
(m. blod) ecchymosé.
under|mann subalterne, inférieur m.; være
ens fg. étre inférieur å q. -maskinist, -maskin
mester contre-maltre m. mécanicien. -minere
miner, -munn partie inférieure de la bouche.
-måler X (personne f.) qui n’a pas la tailie
(requise); (ellers) courtaud, (stymper) hom
me nul, F infirme m.
under|offiser sous-officier m. -ordne subor
donner (under å), -ordnet a. subordonné,
(mindre vesentlig) secondaire; (om pers., ogs. s.)
subordonné, subalterne; punkt detail m.
-ordning subordination f. (under å).
under|rand bord m. inférieur. -retning in
formation f., renseignement m.; gi —, se under
rette, skaffe seg s’informer, se renseigner
(om sur), -rett tribunal (inférieur). -rette in
former, instruire, (advarende) avertir, (i forveien)
prévenir (en om n. q. de qc; om at que), (opplyse)
renseigner (en om n. q. sur qc), (meddele) faire
savoir (en om n. qc. å q.; om at que); vel -t
bien informé; vel -de kretser cercles compé
tents; feil (riktig) -t mal (bien) renseigné.
-rettsdommer juge m. de premiere instance.
-rom & cale f.
under|seige vendre å meilleur marché qu’un
autre. -seil basse voile. -sekretær sous-secrétaire
m. -setning (log.) (proposition) mineure f. -setsig
trapu. -setsighet tailie courte (et ramassée).
-side face f. inférieure, dessous m. -sjøisk sous
marin.
underskjønn a. d’une beauté merveilleuse,
magnifique.
underskjønn s. premiere évaluation(estimation).
under|skjørt jupon m. -skog taillis, sous
bois m. -skrift signature f. -skrive signer, (doku
ment, kontrakt, veksel) souscrire; fg. (tiltre
souscrire å. -skriver (av n.) signalaire; (p. veksel)
souscripteur m. -skrivning signature, (av veksel)
souscription f. -skott deficit m.; (om budsjett)
gi se solder en d. -skyte jur. supposer. -slag,
-slep malversation, soustraction f. (frauduleuse),
(av offentlige midler) péculat m.
underst, se nederst.
under|setig infére. -streke souligner. -streking
soulignement m. -strøm courant inférieur, (under
sjøisk) c sous-marin. -styrmann second officier.
-støtte (ogs. fg. = opprettholde) soutenir; fg.
(hjelpe) aider, assister, (kraftig) appuyer, (m.
penger) secourir (d’argent), (et foretagende m.
statsmidler) subventionner; (fremme) seconder,
favoriser, -støttelse, se -støtting; (hjelp) aide,
assistance f., secours m. (d’argent); se almisse;
offentlig subvention f.; reise m. offentlig
faire un voyage aux frais de I’Éiat;
være berettiget t. avoir droit å des secours.
-støttelses- (ofte) de secours (f. eks. -anstalt
bureau m. de s.). -støtting (avstivning) étaye
ment m. -stå seg (til) å avoir Paudace de,
s’aviser de, oser. -søke examiner; (ter
renget) reconnaltre, sonder; (T analyser; f
explorer; -søke bagasje (v. tollvesenet) faire la
visite de. nærmere vérifier; en sak nøye
(grundig) approfondir une affaire. -søkelse
examen m., recherches fpl., (grundig, nøyaktig)
approfondissement m.; (v. sakkyndige) exper
tise; (av terreng) reconnaissancejCXanalyse; jur.
enquete, (innledende) information; (av politiet i
ens bolig) descente f.; (toll-) visite f. anstille en
av (-r om) faire I’examen de (des recherches
sur); innlede en (rettslig) ouvrir une enquete;
innlede en kriminell mot en faire une infor
mation contre q. undersøkelses|dommer juge m.
dMnstruction. -kommisjon (jur.) commission f.
d’enquéte. -reise voyage exploratif. under|søker
examinateur, -trice s.; (J & fg. analyseur m.
-sått sujet(te) s. -såttlig de sujet.
underltak étreinte f. par-dessous les bras.
-takst, se -skjønn s. -tann dent f. d’en bas.
-tegne signer; (jeg) -de je soussigné(e). -tegner
signataire m. -tiden quelquefois, de temps en
temps; når quelquefois que. -trykke (tilbake
trenge) réprimer, (følelser, skrik, tårer) retrnir;
(hindre framkomsten av, f. eks. bok) supprimer;
(kvele, f. eks. sukk, samvittighetens røst) étouffer;
(underkue) opprimer; et opprør réprimer (el.
étouffer) une revolte, -trykkelse (sml. -trykke)
répression; suppressidn f.; étouffement m.;
oppression f. -trykker oppresseur m. -trøye
camisole f. -tvinge soumettre, assujétir, réduire
(å Pobéissance). -tvingelse assujétissement m.,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>