Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - U - undertvinger ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
undertvinger 331 unntagelse
réduction f. -tvinger vainqueur, dompteur m.
-tøy vétements mpl. de dessous; (linnet) linge m.
(de corps), -vanns sous-marin. -vannsbåt sous
marin m. -vannskjær récif, écueil m. -vant &
haubans mpl. des bas mats. -veis chemin faisant,
en chemin; være étre en chemin (X en marche)
-vekt manque m. de poids; der er le poids
n’y est pas. -vektig qui n’a pas le juste poids
(om mynt) faible. -verdenen les enfers m.;
som hører t. infernal. -vest gilet m. de dessous.
underverk merveille f.
under|vise enseigner (i fransk le francais);
(som erverv) donner des lecons (i fransk de
francais), (i skoler) faire la classe; en faire
(el. diriger) I’instruction (el. les études) de q.;
en i n. (en i å gjøre n.) enseigner qc. å q.,
å q. å faire qc); en i fransk (skrivning)
enseigner å q. le francais (å écrire), donner des
lecons (de f. å q.); (i) 6te klasse faire la classe
de sixiéme. -visning (som man får) instruction
f., lecons fpl. (recues); (som man gir) enseigne
ment m., lecons (données); (den daglige skole-)
la classe, les classes; i fransk enseignement m.
(el. lecons fpl.) de francais: gi (ta) donner
(prendre) des lecons (i de), undervisnings|anstalt
etablissement m. dMnstruction. -fag branche
d’enseignement, matiére f. (enseigneé). -inspek
sjon autorite f. academique. -inspektør inspecteur
de Penseignement; (i Frankrike) inspecteur
d’Académie, (øverste) recteur m. -lokale local
m. oii I’on enseigne, salle f. d’école; (fekte-)
salle d’escrime; (danse-) s. de danse, -materiell
objets (el. matériaux) mpl. servant å Penseigne
ment. -metode (-system) méthode f. (systéme m.)
d’enseignement. -minister (-ministerium) mi
nistre m. (ministére m.) de I’instruction publi
que. -plan plan m. de Penseignement. -time
lecon f. -vesen instruction publique; det franske
PUniversité de France. under|vurdere dépré
cier, coter trop bas. -vurdering dépréciation f.
undr|e, se forundre; det skulle meg om
je serais étonné si; det må ikke Dem n’en
soyez pas surpris; det er da ikke n. å seg over
il n’y a pas la de quoi s’étonner. -ing étonne
ment m.
unektelig I. a. incontestable. 11. av. incontes
tablement; (= ganske visst) å la vérité.
unevnjelig innommable; se usigelig, -t (el. -t
fortåtter) anonyme (a. & m.).
ung jeune; (frisk) frais; gamle og -e jeunes et
vieux mpl.; -e folk (nygifte) nouveaux mariés;
kone (nygift) nouvelle mariée; vin vin nou
veau; fra av des la jeunesse; i mine -e dager
dans ma jeunesse.
ungar|er Hongrois(e) s. U-n la Hongrie. -sk
hongrois, de Hongrie.
ungdom jeunesse f.; den modne(re) les
adultes m.; den studerende la jeunesse des
écoles, les étudiants m.; fra -men av des ma
(el. ta osv.) jeunesse; fra hans tidligste des sa
premiere jeunesse; i sin blomstrende dans la
fleur de la j. -melig de (la) jeunesse, jeune,
(egen for ungdommen) juvénile; ennå se ut
avoir un air de jeunesse; kle seg s’habiller en
jeune homme (om kvinne: en j. fille), -melighet
(air m. de) jeunesse f. ungdoms- (i smss., ofte)
de (la) jeunesse. -alder jeune åge m. -arbeid
ouvrage de jeune homme, premier travail m.
-frisk a. frais, juvénile. -glede joie f. juvénile.
-hjem maison paternelle. -kjærlighet premieres
amours; min Pamour m. de ma jeunesse.
-kraftig a. frais, qui a la vigueur de la jeunesse.
-lag union f. des jeunes gens. -varm plein de la
fougue de la jeunesse. -venn(inne) ami(e) s. de
jeunesse; min Pami de ma j. -år jeune åge
m., jeunes années f.
unge 1. (dyre-) petit m.; få (kaste) -r faire
des petits, mettre bas; føde levende -r étre vivi
pare. 2. (barn) marmot, bambin m.; -ne la
marmaille; søte -n min mon bichon, ma bichonne.
se barn. ungersvenn jeune homme, poet. jou-
venceau m. ungkar garcon m. ungkars|leilighet
garconniére f.
uniform uniforme m. -ere vétir d’uniformes;
fg. uniformiser; være -ert porter I’uniforme; være
likt -ert porter le méme uniforme. uniforms|-
frakk tunique f. -lue képi m.
union union f. -sflagg pavillon m. d’union.
unison unissonnant. -t av. å Punisson.
univers univers m. -al (i smss., mest) univer
sel. univers |alitet universalité f. -ell universel.
-itet université f.; (i Frankrike) faculté(s) f(pl.).
universitets|bygning palais m. universitaire.
-studier études fpl. universitaires.
unna loin, å Pécart. -bakke déscente f. -gjemt
garde, serré. -gjort fini, terminé. -renn (avløp)
écoulement; cours m. -sluntring manquement
m. a ses devoirs.
unndra en n. soustraire qc. å q., seg se
dérober (fra å).
unne en n. ne pas envier qc. å q.; (forunne,
innrømme) accorder qc. å q.; jeg -r ham hans
lykke je ne lui envie pas (el. je me réjous de)
son bonheur; ikke en n. envier qc. å q.;
han -r ingen n. il est envieux de tout le monde;
han -r ikke seg seiv brødet il pleure le pain qu’il
mange; ikke seg ro ne pas se donner de repos.
unn|fange concevoir (ogs. fg.). -fangelse con
ception f. -fly I. v.n. s’enfuir. 11. v.a. =-gå, -gjelde
(el. for) porter la peine de, payer; det skal
han komme t. å (for) il me le payera; la en
for n. s’en prendre å q. de qc. -gå éviter
(å de m. inf., at que m. ne og konj.); (slippe
fra) échapper å; han har heldig -tt faren il
est heureusement échappé au danger; den feil
har -tt meg (min oppmerksomhet) cette faute
m’a échappé; jeg -gikk m. nød og neppe at il s’en
est peu fallu que je ne (m. konj.). -gåelig évi
table.
unnlkomme, se -slippe. -late omettre (n. qc.; å
de), manquer (n. å qc.; å de); (forsømme) né
gliger; (avholde seg fra) s’abstenir de; (frita seg
for) se dispenser de; det skal jeg ikke je n’y
manquerai pas; jeg skal ikke å je ne man
querai pas de. -latelse omission f. -løpe s’enfuir,
se sauver. -løpen a., se -veken.
unnjse seg étre timide; seg for (ved) avoir
honte de, rougir de (ogs. m. inf.); seg for en
rougir devant q. -seelse, -selighet timidité f.;
falsk mauvaise honte. -selig timide (av.
-ment), -setning secours, (forsterkning) ren
fort(s) m.(p1.).; komme en t. accourir au
secours de q. -sette secourir. -si defiler, menacer
de la mort. -sigelse défi m. -skylde excuser;
unnskyld pardon (monsieur, madame osv.);
unnskyld at jeg ... (je vous demande) pardon,
si je . .., excusez-moi de (m. inf.); seg s’excuser
(h. en auprés de q.; for n. de qc.; for å de m.
inf.); seg med n. s’excuser sur qc, (gi t. på
skudd)prétexter qc. ha(holde) en-skyldt for tenir
q. quitte de; ha meg -skyldt, se (ovf.) unnskyld;
be seg -skyldt s’excuser; (ikke) t. å (in)excus
able; det kan ikke -s cela ne saurait s’excuser.
-skyldelig excusable. -skyldende a.: i en tone
d’un ton d’excuse; omstendighet circon
stance atténuante. -skyldning excuse f.; (ut
flukt) faux-fuyant m.; gjøre mange -er se con
fondre en excuses; be om demander pardon
(for de); til sin pour s’excuser, (for større
forseelse) å sa decharge; gi t. donner (el.
alléguer) pour excuse; tjene t. servir d’excuse.
-slippe (s’)échapper, (hemmelig) s’évader; fra
(slippe ut av) s’échapper de, (unngå) échapper
å; dette ord er -sloppet meg (min oppmerksom
het) ce mot m’a échappé, (v. forsnakkelse) ce m.
m’est échappé. -slå seg (for n.) s’excuser (de
qc), refuser (qc) (for å de).
unn|ta excepter; gr. være -tt fra en regel faire
exception å une regle, -tagelse exception f. (fra
regelen åla regle); danne en faire e.; gjøre en
faire une c; m. av å Pe. de, excepté, (m.
inf.) hors de; m. av dette å cela pres; som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>