- Project Runeberg -  Norsk-lappisk Ordbog /
307

(1852) [MARC] Author: Niels Vibe Stockfleth - Tema: Sápmi and the Sami, Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I ... - J ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ild

307

11 d fa r v c t

»mo; /»•» Ihlen davild dolla gadde;
nærmere Ihlen, dolabuid; 3, have
Ild i sig, cakkat, du sætter l’iben
hort, i hvilken der endnu er Ild,
cakke bipo don bijak; 4, fatte Ild,
cakkidet; 5, der er lid løs,
buol-la; dollaliælte læ, dolla liædest
læ, der er Ild løs i Byen, Huset,
gavpug, viesso buolla, dollahædest
læ; dollaliælte læ gavpugest, viesost;
6, sætte Ild paa, buollatet, sætte Ild
paa et Hus, vieso buollatet; 7, give
> Ild baccet, give Ild paa Fienden,
vaššala^ai ala bačcet; 8, hegge fed
tilliden, at den kan brænde, caggat
dola; 9, lid, hvorved lystres, baral;
10, Ud i Sø, Mørke, gales dolla;
i gallagas, gallagasdolla; 11, ilbme, i
Talemaaden: være, befinde sig
imellem to Ild, guoft iline gaskast læt.

Sv. i, tol, tollo, tollob takket; 2,
fatte Ild, laukelet, Ilden blussede
op, tollo Iauketi; 3, sætte Ild paa,
a, laukelet; 4, b, puolajattet; 7, være
Ild løs, puolet; der er Ild løs i
Teltet, kote puola.

Ildagtig, ad), dollalagas.

Ilde, adj. 1, bahha, det var meget
ilde, hui bahha dat galle læi; du skal
ikke tage det ilde op, ik galga dam
bahhan valddet, adnet; 2, nævrre,
være ilde faren, nævre dillest læt.

Sv. paha, pahan adnet; gjöre det
som er ilde, pahab takket.

Ilde, adv. 1, bahhast, bahhast
lakkai, du skal ikke fare, handle
ilde med nogen, ik galga bahhast,
bahhast lakkai gudege olbmuin
mæn-nodet; han kom ilde af Dai/e,
bahhast lakkai son hævvani; bahha lakkai;
2, nævret, nævre lakkai; 3, være
ilde faren med nogen, liædest, hæde
dillest læt mainegen; blive ilde faren,
hættai, hættedillai saddat; 4, være
ilde tilfreds dermed, dasa, dain dut-

tamættoin læt; i dasa duttat; 4, blive
ilde tilmode, unokas, bahha milli
saddat; ß, du gjør Ude i ikke at høre
hans Baad, boasstot don dagak go
ik gula su arvvalusaid; 7, det klæder,
lader ilde, i dat hæive; il lækcabes;
fastes læ; 8, høre ilde for noget,
bahha nama oa^ot, bahha sagaid
gullat mastegen, dom dam ditti; 9,
del gaar ikke godt, det gaar mig
mig ilde, i læk vuost buorre dille,
nævre dille must læ; 10, tage noget
ilde op, vikken maidegen valddet,
maidegen unokastet; han log ilde op
at jeg kom, sisa de gesi go bottiin.

Sv. 1, pahast, leve ilde, pahast
viesot; befinde sig ilde, surret.

11 ile, v. 1, bakkadet, ilde ei
Værelse, vieso bakkadet; bakasinattet;
2, dola dakkat, du skal ikke ilde
saa stærkt paa Arnen under
Gryden, ik galga arani daggar stuorra
dolla dakkat ruito vuollai.

Sv. 1, paketet; 2, tollob takket.

Ihlen, Ildn in g, IIding, s. 1,
bak-kadæbme; bakasmattem; 2,
doladak-kam.

Ildebefindende, s. 1,
buocce-vuotj 2, diervasmættomvuot; 3,
næv-res ællenivuot.

Sv. 1, tossvorem; 2, surrem.

Ildebrand, s. dollahætte.

Ilde lu g tende, adj. \, bahhahaj a
adde; 2, bacidægje; 3, bainidægje;
4, civridægje.

lidelydende, adj. fastes čuogje,
jeg hørte en ildelydende Bost, fastes
čuogje jena gullim.

Ildesin det, adj. bahhalundulaš;
2, bahhainiellalas. Sv. illomiælek.

Il des ind et hed, s.
bahhalundu-lašvuot; 2, bahhamiellalašvuot.

11 de smagen de, adj. 1,
njalgid-inættos; i læt njalges; 2, civcidægje.

11 d farvet, adj, dollaivdnasaS.

20-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:52:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nolappordb/0319.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free