- Project Runeberg -  Norsk-lappisk Ordbog /
533

(1852) [MARC] Author: Niels Vibe Stockfleth - Tema: Sápmi and the Sami, Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

R c it

533

R c n fæ r d i g

na Ren, 1, boacotæbme; 2,
hærge-jbme, jeg er ikke fattigere paa Ren
Almindelighed, men fattigere paa
jørereti end min Broder,
boaco-bbus im læk mutto hærgetebbus go
>lljam. Fattigdom, Mangel paa
en, 1, boacotesvuot; 2,
bærgetes-iot. Blive fattig paa Ren, 1,
boa-ituvvat; 2, bærgetuvvat. Gjøre
ittig paa Ren, foraarsage Mangel
i« Ren, 1, boacotuttet; 2,
hærge-ttet. Lege Ren, (llest,)
hærga-allat.

Sv. 1, poco; pocoi; 2, kreve; 3,
rek; 4, svailek.

Ren, adj. 1, butes, renere Vand,
ittasabbo čacce; for, i den Sag er
/ ren, dam aššai butes læm; rent
jerte oq Levnet og en ren Lære,
tes vaibmo, ja ællein ja butes
oap-•■; for den Rette er Altinq rent,
Itasi buok butes; vaske noget rent,
lidegen butesen bassat; en ren
iirdel, Fortjeneste, butes avkke,
oitto; 2, corgad, rent Veirligt,
rgis dalkke; 3, cielgas, han har
i/en ren Samvittighed, eielgga
nnedovddo i læk sust; skrive, tale
t rent Sprog, eielgga, butes giela
i let, sardnot; sige sin Mening rent
t, arvvalusas eielgasen cælkket;
i "ime paa del Rene i en Sag, ašše
ijgit; vi ere nn komne paa det
me med hverandre,
gaskavuotta-ik mi dal eilggim læp; 4, njuolg,
Uolgad, bringe en Sag i det Rene,
’e njuolgaden dakkat; det er den
ue Sandhed, dat njuolg duotvuotta
I; 5, sælvad, en ren Stemme,
sæl-suobman; 6, olles, del er en ren
Mulighed, dat olles
vægjeinættom-v• tta læ; det var ren Feighed af
l’", dat dusše læi arggevuot sust, 7,
Lde ren Mund, javotaga læt;
bæ-skættai orrot.

Sv. 1, cælg; 2, raines; 3, njuolga,
njuolga sadna.

Rent, adv. I, buttaset; 2, cielg,
cielggaset, læse reitt, cielg, čielggaset
lokkat, sige sine Meninger rent ud,
cielggaset arvvalusaides cælkket; 3,
njuolgadet; 4, vuigistaga; 5, aibas,
det er rent forbi, aibas nokkam,
vas-sam læ; han er rent afsindig, aibas
mielatæbme læ.

Renhed, s. 1, butesvuot; 2,
ciel-gasvuot; 3, njuolgadvuot. •

Rend, s. viekkam, i et Rend,
oft viekkamest; han kom i fuldt
Ren, jotteles viekkamin bodi.

Sv. 1, viækem; 2, varrem.

Rende, s. \, golggain raigge,
-gæidno, grave Vandrender under
Jorden, caccegolggain raigid,
gæi-noid ædnami rappot; 2, den udhulede
Rende utider Ski, goppe; 3, rænno,
Tagrender, ropperænnok.

Sv. 1, kolkemkæino; 2, rænno.

Rende, v. 1, se løbe; 2,
ciera-Stet, Baaden render (løber), vanas
cierast; rende paa Ski, čierastet;
rende, skie ned ad Klippen,
ciera-staddat bavte mield; 3, cællat,
Baaden render (løber) over Bølgerne,
borjastedin vanas cælla.

Sv. 1, viekkat; 2, varret.

Renden, s. I, se Løben; 2,
cie-rastæbme; cierastaddam; 3, cællam.

Rende, v. se rinde.

Rendebane, s. viekkamgask.

Sv. 1, viækem raja, kraj a; 2,
kra-ja kask.

Rendeqarti, s. i uldne
Dækkener, Grener, čuo^omak.

Retidekjærlitig, s. golgolaš
galggo.

Rending, s. Sv. suoppernlaigge.

Renfærdig, adj. corgad.
Čor-gadet. Čorgadvuot.

Sv. sniva, snivok.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:52:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nolappordb/0545.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free