- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
98

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Lunno.
Lunn«, 5, (dial.) corpus, Krop (paa Men
nesker),
Buncar, ,5, mimdiae, res nullius pretii, en
Smaating, en übetydelig Tingest,
Buncaragges, -raggas, adj. (buncar) som
gjerne pusler med ©maottng cl, Nbetydelig
heder,
Buncardet, v. n. (buncar) minutiös fractare,
min vtiis otcupatum esse, beffjæftige fig
meb Smaating, pusle med Übetydelighcder.
Buncce 1. buncce-raigge, s. orificium,
Nyglehul ( — loatte).
Buodda, buoda, s. (dial.) 1) Vod, Madbod,
2) Budskab,
Buodnja, buonja, s. — buogna.
Buodnjolas, adj. (buodnjot) forn gjerne vil
dyppe, som ofte brjpper.
Buodnjoladdat, -ladam, v. fr. (buodnjot)
nogle ©ange som snareste dyppe lidt.
Buodnjolästet, r. dem. (buodnjot) dyppe lidt
som snareste.
Buodnjolet, v. subif. (buodnjot) i Hast dyppe,
Buodnjomus, -musa, s. (buodnjot) sorbitio,
embamma, noget at dyppe i, Saus.
Buodnjot, buonjom, v. a. tingere, dyppe.
Buoddad, v. n. B. exitum habere, desinere,
være forbi med, ophore,
Buoddagas, -gåsa, s. (buoddet) ttlftængt, til-
stoppet Tilstand; dædno læ buoctctagasast,
Elven er ftængt.
Buoddasuddat, -sudam, r. fr. (buoddot) nu
og ba tilftænges eller tilstoppes.
vat) som let tilstcenges eller tilstoppes.
Buoddasustet, r. dem. (buoddasuvvat) til
stoppes lidt,
Buoddasuttet, v. fad. (buoctdasin*vat) ob
struere, tilstcenge, tilstoppe.
Buoddasuvvalet, c. midt. (buoctctasuvvat)
tilstoppes (om flere Ting),
Buoddasuvvat, -suvam, r. subj. (buoddot)
obstrui. obturari, blive tilftoppet, tilstccngt.
Stcengsel, Gjerde i Elv for Fiskefangst; onp
pat duoHn«, se til sit Fiskestcengsel.
Buoddot ]. buottot, buodom, v. a. obtu-
rare, obstruere, stcenge, bæmme, stoppe, til
stoppe; joga b. ftænge, scette Stcengsel i en
Elv; uvsa, ujalme d. stcrnge Dciren, stoppe
Munden; son læi buddom S. lijalme,
Matth. 22, 34 (jfr. notkat).
Buoi.
Buododet 1. budodet, r. cont. (buoddot)
holde paa at ftænge, bæmme, [toppe.
Buodohuvvat, -huvam, v. rø. = buodda-
suvvat.
Buodos, buddus 1. buoddos, s. (buocttto)
Trceer, ber bruges til Stcengscl i Elv; buet
ctusid Buoppat, hugge Trcrer til Stccngsel.
Buodosuttet, v. fad. = buoddasuttet.
Buodosuvvat, v. subj. — buoddasuvvat.
Buodotallat, -talam, v. neutr. pass. (buod
(tot) tilftænges, tilstoppes,
Buodotatte, adj. = buoctotægje.
Buodotet, v. fad. (buoefdot) 1) lade til
ftænge, tilstoppe, 2) funne ftængcs, stoppcs ;
i dat jokka buoctot, ben Elv laber sig ikke
ftænge.
Buodotæbme, -tærne, adj. vedf, -tes (buodÆo)
uftængt.
Buo33at, buo3am, r. n. (dial.) in super
ficiem aquae assultare (de piscibus) sprette
op i Vandstorpen (om Fist),
Buofcat, v. ri. — buokcat.
Buogna, buona, s. ingluvies avis. Fuglekro
[= boaimos).
Buogna-muorak, s. be tvendc Kjeppe, ber
stikkes i et Dbberffinb for at udspile det,
Buogqe, buorje, s. dura pars cornuum,
det faste Sag i Horn (mobf. sieksa).
Buogqodet, r. n. (buogije) revalescere, komme
sig igjen efter Sygdom, faa Kjod paa sig
igjen.
Buogqot, buonom, v. n. (duoane) muscu
losum, solidum, firmum fieri. blive kraft
suld, kompakt, fast i Kjodet’ faa Mary i
Venene,
Buogo, bukku, s. ulcus, Byld, Svuld,
Buogoduttet 1. buogoiduttet, r, fad. (buo
goduvvat) foraarsage Bylder, paafore Byldcr.
Buogoduvvat, -duvam, r. std>j. (duoZ-o) ul
ceribus aMi) faa Vylder, blive truten (i
Iver cl. Patte); Job buogoduvai obba
rubmasi, I. fik Bylder over hele Legemet.
Buoibmat, buoimam, v. a. ad anteriorem
traliae partem aUigare asserculos, fceste
Listenderne til Forenden as Kjwrissen med
Sener el, Snore,
Buoida, buoiddaga, s. Mustela erminea,
Hermelin, Rstskat,
Buoidak, -ddaka, s. animal pingue. et fedt
Dyr, en sed En.
Luoiäaäet, (duaiääe) anse for fed,
for altfor fed,
Buoidde, buoide, adj. et s. vedf, buoides,
pinguis, pingue, fed, gebt, Spcek; buoide
mus quölle, den fedeste Fisk; mæmvvuos
konest læ buoidde oaivest, Ueren har
Fedt i Hovedet,
Buoiddelus, -lusa, 5. (buoidde) alt det sede
tilsammen af Indvoldene i et Dyr.
98
Buoddolet, v. suhit. (buoåtfot) i Hast til
fiænge, tilstoppe,
Buoddosattet, v. fad. (buoctctoset) = buoct
dasuttet.
Buoddoset, r. transl. (buoctctot) — buoct
dasuvvat.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0164.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free