- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
150

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Duha. 150 Dulddi.

/’, />’, nogle Gange, af og til lystre, eller
om flere.
Duhastatte, adj. (duhastet) af den Bestancn
f)eb, at ber kan hjftrcs.
Duhastattet, v.fact. 1) labe lystre, 2) funne
hrtreo; i dam jogasl duhastatte, i denne
Elv laber det sig ikke ore at lyslre.
Duhastet 1. duhastet, v. a.fuscina piscari,
lystre (ved Hja’lp af Ild, jfr, skottalastel ,
Duhat 1. dufhat, s. mille, lufen.
Duhledet, v. a. = duvlhedet.
Duibme, amme, adj. r>ebf. -mes = duihme.
Duigasaddat, -sadam, v. fr. (duigasel) ofte
ffjenbe paa.
Duigaset, v. r&préhend&re, trettcfættc (stram
gere end cuigodet) = huigaset.
Duihmar, s. stupidus, Tykhoved. dumrian.
Duihme, adj. vedf, duihmes, stupidus, dum,
inbffrcenfet, tungnem, ti)f()onebet.
Duihmevuotta, -vuoda, s. (duihme) %t)h
hovedhcd, Tnmhed,
Duihmodet, v. /S/c/, (duihmot) gjere dum,
Duihmot, v. n. stupidum fieri, blive tyf^
hovedet, dnm.
Duimas, adj. = duihme.
Dukkad, s. poeulum, 2)rikkekar, Stob,
Dukkadas, -dåsa, ,3, = gippo.
Dukke, duke, s. (dbsol.) grex a rin ni niari
narum, en %lot Sofugle,
Dukke, ,3, (bbsöl.) luetamen, $amp om noget,
som man vil rive til sig med Hcrnderne,
Dukke, duke, s. fasciculus crinium, Lug
valdi muo dukkai, tog mig i Luggen
dukest gæsset gænge, brage nogen i Luggen,
Dukkit, v. a. (öbsöl.) fascicülum crinium
arripere, lugge, tage i Haaret,
Dukk», duko, s. fasciculus, 2}ot; guolgga
d. Haardot,
Dukkostaddat 1. -stallat, -stadarn, -stalam,
r. fr. (dukkit) ofte lugge,
Dukkudak,-daga, s. impedinienttim, /V///,//»,
Hindring, noget, ber holder en tilbage; akkai
læ monna saddam ja dam dukkudagast
i saddam vuölgget, Konen har fnaet et
Barn, og af den Aarsag kom hun ikke til at
reife; inn skippar baci dam dukkudakki,
min kammera! bleu tilbage af den Aarsag,
Dukkur, s. fe duogor.
Dukkuraddat, -radarn, r, fr. dukkuret)
ofte lege, eller meb flere; olbmuk
legje d. 1. Kor, in, 7.
Dukkurakkés, -rakkas, adj. (dukkuret) forn
gjerne leger, tilbstielig til Leg,
Dukkuras, -rasa, ,3, crepundia, Legetoi for
Born; neon manas adna borramusas duk-
kurassan, et lidet Barn bruger sin Mad
som Segetoi. -rasas, 6-. dem. id.
Dukkurästet, v. dem. (dukkuret) lege lidt,
en üben Stund,
Dukkurattet, r. fact. 1) bringe til at legt.
;2) Doere muligt at lege; i dam baikese
dukkuratte, paa dette ©teb tan man ikte
lege,
Dukkurdakkes, adj. = dukkurakkés.
Dukkurdallalas, adj. = dukkurakkés.
Dukkurdallat, -dalam, r. = dukkuraddat.
Dukkuret, v. n. — duogordet.
Dukkuræbme, -rærne, s. verb. (dukkuret)
Legen,
Duksa, duvsa, s. penus, Forraad (af Fode
midier),
Duksajakkés, -jakkas, adj. duksa) tilboie
lig til at samle Forraad,
Duksim, s. verb. (duksit) Samlen as For
raad,
samle, la?gge sammen Forraad af Fodemidler,
Vulisit2tte, </s//, inuligt at samle
Forroad,
Duksitet, v. fact. (duksit) 1) labe samle $ox=
raad, 2) funne fatnles.
Dukta, duvta, s. stercus, fimus. Øjobning.
Duktasuvvat, -suvam, v. subj. — duvtai-
duvvat.
Duktét, duvtam, v. a. stercorare, gjøbflc.
Duktedet, v. cont. (duktet) holde paa at
gjobfle.
Duktestet, v. dem. (duktet) gjobfle lidt.
Dulbbedet, v. cont. (dulbbit) holde paa at
gjøre fladere,
Dulbbestaddat, -stadam, v. fr. (dulbbestet)
nu og ba gjøre lidt flab.
Dulbbestatte, adj. (dulbbestet) som kan gjores
flad.
Dulbbestet, v. dem. (dulbbit) fladgjore lidt,
Dulbbit, v. a. (duolbas) complanare, gjorc
flab, flabere.
Dulbbitatte, adj. (dulbbitet) forn kan flab;
gjøreS.
Dulbbitet, v. fad. (dulbbit) 1) lade gjøre
flad, 2) funne flabgjore§.
Dulbbitægje, adj. = dulbbitatte.
Dulbbodak, -daga, s. (duolbas) planit’as.
Fladhed,
Dulbmolas, adj. (duolbmat) som ofte tra’der
paa, ofte træber under Fodder,
nogle Gange begynde at koge lidt.
Dulddestästet, r. dem. (dulddesteO begijnbe
at foge ganffe lidt,
Dulddestatte, adj. (dul ddestattet) som lader
sig bringe til at koge lidt.
Dulddestattet, r. fad. — duldditästet.
Dulddestet, r. dem. (dulddit) begynde at
koge lidt.
Vu166it2662t >, -t3li2t, -t2I2M, i.
(äulääit) arbeide paa at faa i Kog.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0216.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free